Forskningsgruppe: Pasienterfaringer, brukermedvirkning, pleie og behandling.

Pasienterfaringer, brukermedvirkning, pleie og behandling

Forskningsgruppens fokus er pasienters erfaring med å leve med sykdom, pleie og behandling, samt brukermedvirkning.

Pasientrapporterte utfallsmål som symptomer og livskvalitet er også en del av forskningsgruppens interesseområde. Forskningen foregår på barn og voksne fra både primær- og spesialisthelsetjenesten som har erfaringer med akutt og kritisk sykdom, rehabilitering, kronisk sykdom eller er i palliativ fase. Eksempler er syke nyfødte og deres foreldre, pasienter med KOLS, kreftsykdom eller psykisk sykdom, intensivpasienter eller kirurgiske pasienter som er med i akselererte pasientforløp. Kvalitative og kvantitative metoder og ulike type litteraturstudier (review) anvendes som metode. Forskningen foregår i samarbeid med anerkjente nasjonale og internasjonale forskergrupper og -nettverk.

 

Om gruppen

Gruppens medlemmer har en allsidig bakgrunn med hensyn til profesjonsbakgrunn og klinisk erfaring. Medlemmene har kompetanse innen kvantitativ, kvalitativ og litteraturstudie som forskningsmetode. Gruppen har jevnlige møter, hvor både felles prosjekter og egne prosjekter diskuteres. 

 

Forskningsgruppens målsetning for 2017-2020

  • Være et rom for konstruktiv tilbakemelding i alle deler av forskningsprosessen for å øke kvaliteten på forskning som gjennomføres
  • Knytte kontakt med samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt som kan bidra som eksterne medlemmer av gruppen
  • Økt forskningsaktivitet og publisering hos medlemmene
  • Skrive en vitenskapelig antologi (2018-2019)
  • Skrive prosjektbeskrivelse for et selvstendig forskningsprosjekt for gruppen som helhet (2020)

 

Prosjekter

  1. En kvalitativ studie av palliative kreftpasienter, pårørende og helsepersonells erfaringer med omsorgsteknologi i hjemmet

    Prosjektansvarlig: Simen A. Steindal førsteamanuensis

    Prosjektdeltakere: Vivi L. Christensen førsteamanuensis, Alfhild Dihle førsteamanuensis (HiOA), Kristin Heggdal professor og forskningsleder  

     

    I dette prosjektet vil pasienter med kreftsykdom, deres pårørende og helsepersonell inviteres til å samarbeide om å anvende og evaluere omsorgsteknologi i pasientens hjem. Bydel St. Hanshaugen vil sammen med palliative tjenester på Lovisenberg diakonale sykehus (LDS) og palliativt forskningsmiljø ved Lovisenberg diakonale høyskolen (LDH) være samarbeidende instanser i studien. Spørsmålet er hvordan omsorgsteknologi kan anvendes i palliativ behandling og omsorgstjeneste generelt med bydelen som case. Kunnskapen som fremskaffes vil blir en viktig del av grunnlaget for å utvikle en ny modell for bruk av velferdsteknologi i palliativ omsorg i Norge. Det er få studier som har utforsket hjemmeboende kreftpasienters, pårørende og helsepersonells erfaringer med omsorgsteknologi. Studien vil ha et kvalitativt prosessevaluerings design der struktur, prosess og resultat i bruken av omsorgsteknologien blir veiledende for innsamling og organisering av det empiriske materialet. Tjue pasienter vil bli fulgt opp i 6 måneder. Data vil bli samlet ved semi-strukturerte intervju av pasienter og pårørende, samt fokusgruppeintervju av helsepersonell fra bydelen. Data vil bli analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.

  2. Kommunikasjon og interaksjon med akutt syke pasienter i respiratorbehandling- pasienters og helsepersonells erfaringer og konsekvenser for helsevesenet

    Prosjektleder: Marte-Marie Wallander Karlsen PhD student

    Prosjektansvarlig: Førsteamanuensis Lena Heyn

    Prosjektdeltakere: Marte-Marie Wallander Karlsen PhD student, Arnstein Finset professor (UiO) og Kristin Heggdal professor og forskningsleder

     

    I 2015 var over 15 000 mennesker innlagt på intensivavdelinger i Norge, og cirka 60 % av disse ble respiratorbehandlet. En økende andel av disse akutt, kritisk syke pasientene ligger våkne på respirator, da økt våkenhet under respiratorbehandling er gunstig både for overlevelse og liggetid på intensivavdelingen. Ved respiratorbehandling fratas imidlertid pasienten muligheten til å kommunisere på en normal måte. Redusert mulighet for kommunikasjon kan påvirke muligheten til å formidle opplevelser, plagsomme symptomer og har konsekvenser for samhandling med pårørende og helsepersonell. Hensikten er å studere hvordan samhandlingen forløper mellom våkne pasienter på respirator og helsepersonell. Datasamling og analyse skjer ved hjelp av kvalitativ metodologi med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det gjennomføres observasjoner ved hjelp av video-opptak underveis og dybdeintervjuer i etterkant av intensivoppholdet av 10 våkne intensivpasienter og ulike grupper helsepersonell (leger, sykepleiere og fysioterapeuter). Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan samhandlingen foregår for å kunne forbedre pleie og behandling. Studien har et tverrfaglig fokus. Prosjektet er basert på et samarbeid mellom Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH), Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Tidsramme: januar 2016 - desember 2019.

  3. A one year follow-up study of ICU patients. A quantitative study of symptoms experienced both during and after ICU

    Prosjektleder: Kristin Hofsø

    Prosjektleder: Kristin Hofsø førsteamanuensis og Tone Rustøen seniorforsker OUS og Professor UiO

    Prosjektdeltakere: Leiv Arne Rosseland-anestesilege OUS og Anners Lerdal Forskningssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Professor UiO, Christin Saltnes Hansen (PhD student)

     

    Intensivpasienter skal først smertelindres og dersom nødvendig tilbys sedasjon (analgosedasjon). Denne sedasjonsformen har innebært en stor endring innenfor intensivmedisnsk behandling, og medfører at langt flere pasienter er mer våkne under intensivoppholdet enn tidligere, uten eller med svært begrenset mulighet til å kommunisere. Det er gjort lite forskning på hvilke symptomer intensivpasienter har etter overgangen til analgosedasjon, og hvilke konsekvenser dette kan ha for pasienter etter utskrivelse fra sykehus. Denne studien vil inkludere intensivpasienter (n=500) 48 timer etter innleggelse på intenisvavdeling (OUS og Lovisenberg Sykehus), gjøre ukentlige symptomregistreringer gjennom hele intenisvoppholdet og videre etter 2, 6 og 12 måneder. Videre vil studien måle kvalitetsjusterte leveår, angst, depresjon og funksjonsstatus.Det er åpning for sykepleiere som ønsker å skrive masteroppgave på prosjektet, når data foreligger.

  4. Pankreastransplantasjon

    Prosjektleder: Håkon Haugaa

    Prosjektleder: Håkon Haugaa, MD, PhD

    PhD-kandidater: Gisle Kjøsen og Kristina Rydenfelt, begge anestesileger ved OUS-Rikshospitalet. En rekke samarbeidspartnere fra transplantasjonskirurgisk, radiologisk, medisinsk og immunologisk avdeling.

     

    Pankreastransplantasjon er definitiv behandling for pasienter med vanskelig regulerbar diabetes mellitus. Transplantasjonen utføres enten som single pankreas-transplantasjon, eller kombinert nyre-pankreas-transplantasjon. Det er en rekke mulige komplikasjoner etter transplantasjon av pankreas og især insidensen av venøse pankreasgrafttromboser er stor. Et av de store problemene er at vi per i dag ikke har noe overvåkningsverktøy som kan oppdage trombosene før blodsukkeret stiger som uttrykk for funksjonstap av graftet. På dette tidspunktet er graftet som regel irreversibelt skadet på grunn av iskemi og må fjernes. Vi undersøker om vi med hjelp av mikrodialysemetoden kan oppdage iskemiske komplikasjoner som venøs grafttrombose på et såpass tidlig tidspunkt at graftene kan reddes, og om ultralyd Doppler er en like god undersøkelse som CT-angiografi for å oppdage sirkulasjonsforstyrrelser til graftet. Mot slutten av operasjonen legges det et mikrodialysekateter foran og et bak transplantatet. Postoperativt måler sykepleierne på transplantasjonskirurgisk sengepost glukose, laktat, pyruvat og glyserol hver 1-2 timer. Pasientene monitoreres så lenge katetrene fungerer eller pasienten skrives ut fra avdelingen, dvs. i 7-10 dager etter transplantasjonen. Hvis man på bakgrunn av avvikende mikrodialysemålinger mistenker iskemi blir det utført ultralyd Doppler og CT-angiografi. På postoperativ dag 5-7 blir disse undersøkelsene utført etter protokoll hos alle pasientene. Det pågår et liknende prosjekt på levertransplanterte barn på barneintensiv på Rikshospitalet. Det er åpning for sykepleiere som ønsker å skrive masteroppgave på begge prosjektene.

  5. Implementering av et pedagogiske helsetilbud i kommunehelsetjenesten - pasienters og helsepersonellets erfaringer

    Prosjektansvarlig: Kristin Heggdal, Professor

    Prosjektdeltakere: Spesialsykepleier i rehabilitering Janne Brateng Hernes og fysioterapeut Marianne Martinsen, Gjøvik kommune.

     

    Prosjektet innebærer videreutvikling og innføring av det pedagogiske helsetilbudet Kroppskunnskaping i kommunehelsetjenesten i Innlandet. Brukerne er sentrale premissleverandører og et nært samarbeid mellom forsker, helsepersonell og pasienter i Gjøvik kommune utgjør basis i prosjektet. Både kvalitative og kvantitative metoder anvendes i innsamling og analyse av datamateriale.

  6. Faktorer som predikerer vellykket avvenning fra mekanisk ventilasjon hos premature barn på grensen av levedyktighet

    PhD-prosjekt: Mari Oma Ohnstad

Siste nytt

  1. Elektronisk studentbevis
  2. Besøk fra Oslo universitetssykehus og Vestre Viken HF
  3. Hjemløs i storbyen – utfordringer og muligheter i møte med marginaliserte medborgere
  4. Nå er det mulig å søke om samarbeidsmidler
  5. 150 års jubileum