Doktorgrads- og postdoktorprosjekt

Pågående doktorgrads- og postdoktorprosjekter ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Simulering som del av klinisk praksis i sykehjem: en ny pedagogisk tilnærming i sykepleieutdanningen i Norge.

Den økende andel eldre mennesker krever en helsetjeneste som kan håndtere pasienter med komplekse lidelser. Det varslede underskuddet av sykepleiere i fremtiden krever derfor at man utdanner flere sykepleiere. Når utdanningskapasiteten økes må man samtidig sikre at studentene har veiledet praksis av høy kvalitet og blir kompetente til å møte pasientenes behov for helsetjenester.

Til tross for en høy andel klinisk praksis i løpet av den norske sykepleieutdanningen, er det stor variasjon i hvilke erfaringer studentene får i løpet av praksisperiodene. Det er uforutsigbart hva slags læringssituasjoner studentene møter, og tilgangen på veiledning fra sykepleiere varierer. I storbyene spesielt, men også andre steder i landet, kan det være utfordrende for utdanningsinstitusjonene å finne mange nok egnede praksisplasser.

 

Hensikt
Målet for dette prosjektet er å studere om utdanningskvaliteten ved praksisstudier i sykepleie kan styrkes ved hjelp av fullskala-simulering som pedagogisk metode.

 

Design
Eksplorerende, med bruk av kvantitative og kvalitative metoder.

Resultatene kan brukes til videreutvikling av simulering for å møte kommende utfordringer med veiledet praksis for sykepleiestudenter, og for å øke studenters kompetanse gjennom utdanningen.

 

Forsker/stipendiat
Camilla Olaussen

 

Veileder(e)
Hovedveileder: Simen Alexander Steindal, Lovisenberg diakonale høgskole

Biveileder: 1. Ingunn Aase, Universitetet i Stavanger

Biveileder: 2. Christine Raaen Tvedt, Lovisenberg diakonale høgskole

 

Kommunikasjon og interaksjon med akutt syke pasienter i respiratorbehandling- pasienters og helsepersonell erfaringer og konsekvensene for helsevesenet.

I 2015 var over 15 000 mennesker innlagt på intensivavdelinger rundt i Norge, og cirka 60 % av disse ble respiratorbehandlet. En økende andel av disse akutt, kritisk syke pasientene ligger våkne på respirator, da økt våkenhet under respiratorbehandling er gunstig både for overlevelse og liggetid på intensivavdelingen. Ved respiratorbehandling fratas imidlertid pasienten muligheten til å kommunisere på en normal måte. Redusert mulighet for kommunikasjon kan påvirke muligheten til å formidle opplevelser, plagsomme symptomer og har konsekvenser for samhandling med pårørende og helsepersonell.

Studiens hensikt er å studere hvordan samhandlingen forløper mellom våkne pasienter på respirator og helsepersonell. Datasamling og analyse skjer ved hjelp av kvalitativ metodologi med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det gjennomføres observasjoner ved hjelp av video-opptak underveis og dybdeintervjuer i etterkant av intensivoppholdet av 10 våkne intensivpasienter og ulike grupper helsepersonell (leger, sykepleiere og fysioterapeuter). Resultatene vil bli presentert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Første artikkel vil være en gjennomgang av tidligere forskning på området, og de tre neste artiklene vil presentere ulike deler av resultatene.

Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan samhandlingen foregår for å kunne forbedre pleie og behandling. Studien har et tverrfaglig fokus, og vil kunne gi verdifullt bidrag inn i utdanning av spesialsykepleiere, intensivleger/anestesileger og fysioterapeuter eller andre som arbeider på intensivavdelinger.

Forsker/stipendiat
Marte-Marie Wallander Karlsen

Veileder(e)
Hovedveileder: Førsteamanuensis Lena Heyn, LDH.
Biveiledere: Professor Arnstein Finset (Institutt for medisinske basalfag, medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo) og Professor Kristin Heggdal (Forskningsleder, LDH).

Prosjektet er basert på et samarbeid mellom Lovisenberg Diakonale Høgskole (LDH), Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Tidsramme: januar 2016 - desember 2019.

 

Det fenomenologiske rommets betydning for demensomsorg og pleie. Å utforske rommets betydning for demensomsorg på sykehjem gjennom klinisk forskning og tverrfaglig teoretiske perspektiv.

Den medisinske kliniske forskningen viser at personer med demens har flere utfordringer knyttet til boformer og romlighet, blant annet en desorientering i tid og rom. På samme tid kan de også være episodisk adekvat tilstede i rommet selv langt ut i sykdomsforløpet. Videre viser forskning at personer med demens har parallelle romforståelser. Vi kan med andre ord være i det samme fysiske rommet uten å være i det samme opplevde fysiske rommet.

Hensikt: Å forstå demenssykdommens mulige parallelle virkeligheter med sikte på å undersøke hvilken relevans rom og fenomenologi kan ha for tolkning og ivaretakelse av personer med demens.
Design: eksplorerende. Den kliniske forskningen er et feltarbeid på to demensavdelinger ved to forskjellige sykehjem.

Forsker/stipendiat
Adelheid Hummelvoll Hillestad
Prosjektet er finansiert med 50 % FOU tid fra Lovisenberg diakonale høgskole og er tilknyttet Det teologiske fakultet ved UIO  og forskergruppen “profesjonsetikk, diakonivitenskap og praktisk teologi.”

Veileder(e)
Hovedveileder: professor Trygve Wyller, Det teologiske fakultet UIO

Biveileder: 1. Amanuensis Ådel Bergland, Lovisenberg diakonale høgskole

 

Motsvarer sykepleierkompetansen pasientenes behov for pleie og omsorg på sykehjem og i hjemmesykepleie?

Bakgrunnen for dette PhD prosjektet er en forventet økning av antall eldre mennesker med kroniske og sammensatte sykdomsbilder som har behov for pleie og omsorg i sykehjem og i hjemmesykepleie.  Presset vil øke på kommunehelsetjenestens ansvars- og samhandlingsområde og utfordrer sykepleierens kliniske kompetanse. For systematisk utvikling av kunnskap om sykepleierkompetansen er i balanse med pasientenes behov for pleie og omsorg, gjøres følgende delarbeid;
Studie 1 , kvalitativt design: Topp-ledere og topp-politikere er intervjuet om fremtidens eldreomsorg i de fire nordiske landene. Publisert.
Studie 2 , kvalitativt design: Sykepleiere på sykehjem er intervjuet i fokusgrupper, med temaet hva kompetanse i sykepleie på sykehjem er.
Studie 3 , kvantitativt design: Instrumentet NCCS (Nurse Clinical Competence Scale) er oversatt og bearbeidet til norske forhold og anvendt som spørreskjema til sykepleiere i hjemmesykepleie og på sykehjem. Data analyseres ved SPSS.
Studie 4, kvantitativt design: Faktoranalyse, datasett studie 3.

Forsker/stipendiat
Elisabeth Finnbakk, PhD student ved Institusjonen för hälsovetenskap och medicine, i emnet Medicin med innriktning hälso och vårdvetenskap, Universitetet i Örebro, Sverige. Høgskolelektor Lovisenberg diakonale høgskole, Norge.


Veileder(e)
Hovedveileder: Professor Lisbeth Fagerstrøm, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud, Drammen.

Biveileder: Ass. professor Kirsti Skovdahl, Institusjonen för hälsovetenskap och medicine, Universitetet i Örebro, Sverige og professor, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud, Drammen. 

 

Velferdsteknologi og palliasjon - Helsepersonells erfaringer med bruk av velferdsteknologi i lindrende oppfølgning av kreftpasienter i hjemmet

Helsepersonell i primærhelsetjenesten har en sentral rolle i å følge opp hjemmeboende kreftpasienter i palliativ sykdomsfase og deres pårørende. Helsepersonells erfaringer med tjenestetilbudet er av stor betydning for å kunne utvikle en fremtidsrettet helsetjeneste der kreftpasienter og pårørendes behov ivaretas på en tilfredsstillende måte. Stadig flere personer lever lengre med kreftsykdom grunnet bedre diagnostikk og behandling. Alle pasienter som er i stand til det og ønsker det, skal kunne bo hjemme lengst mulig og få hjelp i hjemmet. Forutsigbare helse- og omsorgstjenester og tilgjengelig helsepersonell er viktige forutsetninger for å realisere målet om mest mulig hjemmetid. Velferdsteknologi kan være ett av flere tiltak som kan bidra til at flere pasienter kan fortsette å bo i eget hjem, til tross for omfattende hjelpe- og omsorgsbehov.

Hensikt
Hensikten med studien er å studere helsepersonells erfaringer med oppfølging av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase i hjemmet ved bruk av velferdsteknologi og å få kunnskap om hvordan bruk av velferdsteknologi kan fremme samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

 

Design
Kvalitativ utforskende og beskrivende design.

 

Forsker/stipendiat
Lina Oelschlägel

 

Veileder(e)
Hovedveileder: Simen Alexander Steindal, Lovisenberg diakonale høgskole

Biveileder: 1. Anne Moen, Universitetet i Oslo

Biveileder: 2. Alfhild Dihle, OsloMet – storbyuniversitetet

Biveileder: 3. Vivi L Christensen, Lovisenberg diakonale høgskole