Stetoskop

Samarbeidsprosjekt / andre prosjekt

På denne siden kan du se et utvalg samarbeidsprosjekt som har vært gjennomført ved LDH.

 

Pilotprosjekt innen Pasientsikkerhet og Kvalitet

En studie av forekomst av smerte, trykksår, fall og svikt i ernæringsstatus, og risiko for trykksår, fall og svikt i ernæringsstatus hos pasienter innlagt ved kirurgisk og medisinsk avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus: Hvor stor er forekomsten og hvem er risikopasienten?

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Lovisenberg Diakonale Sykehus ved prosjektleder Tove Irene Granheim og seniorforsker, professor og forskningsleder Anners Lerdal og Lovisenberg diakonale høgskole ved høgskolelektor Tove Elisabet Børsting

Beskrivelse: Hensikten med studien er å beskrive forekomst av og risiko for underernæring, trykksår, smerte og fall hos pasienter som er innlagt på kirurgisk og medisinsk avdeling. På bakgrunn av risikovurderingene skal det undersøkes om ulike kombinasjoner av disse risikoområdene er relatert til pasientenes symptomer og andre karakteristika ved pasientene.

Gjennomføring: To faggrupper bestående av sykepleiere, ernæringsfysiologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og lærer fra høgskolen har arbeidet med definisjoner og valg av skjemaer for risikovurderinger og prevalensmålinger.

Studentene  i 2. studieår fra høgskolen skal delta i studien. Disse får ekstra undervisning i smerte av sykepleier fra praksis. Lærer fra høgskolen underviser i trykksårproblematikken, og deler av forskningsprosessen, blant annet hva informert samtykke er og hvordan innhente informert  samtykke. I tillegg får de undervisning i hvordan bruke skåringskjemaene (risiko for) og hvordan registrere reell forekomst (prevalensmålinger) av underernæring, trykksår, smerte og fall. Denne innføringen gjøres av sykepleiere fra praksisfeltet. Det er utarbeidet en egen veileder som brukes både når det gjelder gjennomføringen av risikovurdering og prevalensmåling.

Studentene skal utføre skåringen og registreringen i en bestemt praksisuke under veiledning av sykepleier og lærer fra høgskolen. Studenter fra høgskolen skal gjennomføre undersøkelsen en gang i hver praksisperiode i løpet av studieåret 2012 – 2013.

Status: Prosjektet er gjort kjent og implementert i ledelsesgruppen ved LDS. Det er avholdt møte mellom prosjektledelsen, avd. spl., fagsykepleiere fra LDS og programkoordinator fra LDH. Praksisfeltet har vært deltakende i utformingen av skjemaer. Pilot gjennomført uke 35/36. Gjennomføring av undervisning og pasientscreening vil skje høsten 12 og våren 13. Studentene blir fortløpende informert i oppstarten av hver praksisperiode og underveis.  Undervisningsopplegg i temaene smerte, trykksår, informert samtykke og veiledning på bruk av skjemaene er under utarbeidelse.

Formidling: Vitenskapelig publikasjon planlegges.

 

Helseskole for rusmiddelavhengige

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Felttiltaket v/fagansvarlig Anne Skoglund og Lovisenberg diakonale høgskole v/høgskolelektor Ellen Alexandra Lothe.

Beskrivelse: Rusmiddelavhengige er en sårbar gruppe med til dels stort pleie- og omsorgsbehov. Mange har liten tillit til egen mestring. Miljøet er lukket, og det kan synes som om kunnskaper og informasjon som ellers i samfunnet er utbredt, ofte ikke er tilgjengelig i dette miljøet. Felttiltaket arbeider etter prinsippet om skadereduksjon. Prinsippet har som mål å begrense skadene livet som rusmiddelavhengig medfører, og redusere risikoen for skader som oppstår ved injeksjonsmisbruk. Samtidig kan skadereduksjon ses som første trinn på en stige mot et bedre liv, en grunnleggende forutsetning for at den enkelte skal oppleve egenverdi og få tro på at man har ressurser til å få det bedre i livet.

Målsetting med prosjektet er å utarbeide og gjennomføre et kompetansehevingsprosjekt for rusmiddelavhengige der brukerne selv skal spille en aktiv rolle. Det vil blant annet settes fokus på økt kunnskap om ernæring, økt opplevelse av kontroll over egen helse, bedret smittevern med mindre skader og infeksjoner, og større kunnskaper om rettigheter og plikter.

Status: Undervisningsopplegg ferdigstilt og felles informasjonsmøte for involverte parter gjennomført i slutten av august 2011. To kurs gjennomført fra høsten 2011 til sommer 2012. Erfaringene tas med i videre arbeid høsten 2012. 3. årsstudentene i praksis er tildelt en aktiv rolle i undervisning og markedsføring.

Formidling: Poster ved NSF sykepleiekongress i september 2012. Artikkel skal publiseres i internasjonalt tidsskrift. Presentasjon på internasjonal konferanse om skadereduksjon i 2013. Markedsføring av prosjektet vis a vis Feltpleiesektor i andre kommuner. Informasjon om prosjektet til lavterskel rusomsorgskolleger i England.

  

Kompetanseheving, registrering og oppfølging av pasient/beboers ernæringsstatus – Innføring av kunnskapsbaserte ernæringsrutiner

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Nesoddtunet sykehjem ved fagutviklingssykepleier Grethe Wærriø og Lovisenberg diakonale høgskole ved høgskolelektor Ellen Hunnestad.

Beskrivelse: Forskning viser at underernæring er en vanlig årsak til innleggelse i sykehus og sykehjem blant eldre. Dette medfører disposisjon for en rekke medisinske komplikasjoner, som falltendens, nedsatt immunforsvar og kognitiv svikt.  Ifølge Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet pekes det på fire enkle tiltak som kan styrke ernæringsarbeidet og som vil være sentrale i prosjektet: Å vurdere ernæringsmessig risiko, gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling, dokumentere ernæringsstatus – og tiltak i pasientens journal og epikrise, samt å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå. Ved å implementere tiltak fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av feil- underernæring, vil prosjektet være en hjelp til å utvikle praksis i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis.

Overordnet hensikt med prosjektet er å styrke studentenes og praksisfeltets kompetanse relatert til eldre og ernæring, samt å kvalitetssikre beboernes ernæringsstatus. Fokus er å forebygge feil-/underernæring hos pasienter/beboere ved sykehjemmet, at personalet og studenter i praksisstudier ved sykehjemmet får felles fokus på ernæring og spesielt på forebygging og oppfølging av underernæring, samt at personalet og studenter lærer å arbeide kunnskapsbasert når det gjelder kartlegging, registrering og oppfølging av pasienters/beboeres ernæringsstatus.

Status: Gjennomført pilot på en seksjon ved Nesoddtunet våren 2011. Videre er gjennomført baseline-registrering, ernæringsundervisning av personale og studenter, samt gjennomføring av ulike intervensjoner. Tiltak med opplæring og prosedyrer for studenter og personale ble sluttført mars 2012 med påfølgende evaluering.

Formidling: Det planlegges publikasjoner relatert til erfaring og læring ved gjennomføring av prosjektet.   

  

Hvordan implementere definert verdigrunnlag i pasientbehandlingen i en psykiatrisk døgnpost?

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Lovisenberg Diakonale Sykehus, Psykiatrisk avdeling, Vår Frues Hospital v/fagkonsulent Aina Ryttersveen Johansen og Lovisenberg diakonale høgskole v/høgskolelektor Trine-Lise Jansen.

Beskrivelse: Post 2, Vor Frue Hospital gir i dag folderen ”Verdigrunnlaget på post 2” til alle nye pasienter. Dokumentet viser hvilke holdninger posten ønsker å identifisere seg med men disse er ikke konkretisert i handlinger, og er derved lite egnet for å vurdere praksis. Medvirkning er et sentralt i verdispørsmål der en av utfordringene vil være å se mulighetene for medvirkning mer enn å henvise til begrensninger.

Målet med prosjektet er å identifisere konkrete handlinger og situasjoner hvor medvirkning skjer i tråd med verdidokumentet eller ikke skjer i tråd med verdidokumentet. Videre ønsker man å identifisere hva som fremmer eller hindrer at praksis er i tråd med verdidokumentet og hvordan man kan forsterke eller forbedre dette. På bakgrunn av dette skal det utarbeides og implementeres en handlingsplan for innføring av praksis i tråd med verdidokumentet. Prosjektet gjennomføres med fokusgruppeintervju, pasienttilfredshetsundersøkelse og praksisstudenters skriftlige tilbakemelding på hvordan de oppfatter praksisstedet i forhold til verdidokumentet.

Status: Fokusgruppeintervju, brukerundersøkelse og studentevalueringer er gjennomført. Avholdt seminarer ved posten. Videre skal det arbeides med gjennomføring av foreslåtte tiltak, oppfølgingsundersøkelse og nytt seminar. Prosjektet er planlagt sluttført høsten 2012.

Formidling: Fremlegg av resultater til posten og studentene.   

 

Når hverdagen vender tilbake – oppfølgingssamtaler med intensivpasienter etter intensivopphold

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Akershus Universitetssykehus, Intensivavdelingen v/fagutviklingssykepleier Lisbet Narvestad Grenager og Lovisenberg diakonale høgskole v/1.amanuensis Kristin Halvorsen

Beskrivelse: Fra midten av 90-tallet er det satt fokus på pasienters erfaringer i etterkant av intensivopphold. Forskning avdekker at intensivpasienter kan slite med uforståelige erfaringer, uklare minner, depresjoner og ulike fysiske og psykiske plager i ettertid, ofte gjennom mange år.

For å hjelpe pasienter med reaksjoner etter intensivopphold er det nå en anerkjent praksis å skrive dagbok til intensivpasienter. Intensivavdelingen ved Ahus tilbyr oppfølgingssamtaler til pasienter og det skrives i tillegg dagbok for de fleste pasienter. Vi ønsker å undersøke hvilken betydning oppfølgingssamtalen har for den tidligere intensivpasienten i bearbeiding av erfaringer fra intensivoppholdet.

Målet er å gi en kvalitetsforbedret oppfølging gjennom en gjennomarbeidet struktur for oppfølgingssamtalen, der alle aktuelle pasienter for et likeverdig oppfølgingstilbud.  

Metode: Undersøkelsen foregår ved bruk av kvalitativ metode, der anonymiserte referater fra oppfølgingssamtaler analyseres, før og etter innføring av samtaleguide i bruk under samtalen. I tillegg vil tidligere pasienter intervjues om deres erfarte verdi av oppfølgingsamtalen, før og etter innføring av strukturert samtaleguide.

Status: Prosjektet er av REK vurdert ikke meldepliktig hos REK.  Avdelingsansatte er informert. Det pågår arbeid med intervju, analyse og utvikling av samtaleguide. Informasjonen til intensivstudenter gjenstår. Pilotprosjektet forventes avsluttet mai/juni 2013.

Formidling: Internrapporter til Ahus og LDH, samt tre vitenskapelige publikasjoner og en kunnskapsoppsummering. 

  

Måltidets betydning for å skape ro i avdelingen

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Cathinka Guldberg senteret v/oversykepleier Nina Martinussen og Lovisenberg diakonale høgskole v/1. lektor Gerd Sylvi Sellevold og 1.amanuensis Ådel Bergland.

Beskrivelse: En del pasienter med demens har i perioder atferdsmessige og psykiatriske symptomer som kan gi seg utslag i uro hos den enkelte pasient og i avdelingen. Vi vet at personer med demens har mindre evne til å takle stress og uro i avdelingen, og personalet kan oppleve det som utfordrende og stressende å bidra til forsvarlig sykepleie i slike situasjoner. Måltidene er en arena som blant annet kan skape eller redusere stress og prosjektet ønsker å undersøke om bevisst tilrettelegging av måltidene kan bidra til mindre uro i avdelingen. Prosjektet gjennomføres gjennom en kartleggingsfase, en intervensjonsfase og en kartleggingsfase etter intervensjonsfasen, samt en evaluering.

Prosjektets hensikt er todelt; for det første ønsker man å undersøke hvorvidt bevisst tilrettelegging av måltidene for å redusere stress kan bidra til mindre uro i avdelingen. For det andre ønsker man å beskrive personalets erfaringskunnskap om forhold som bidrar til uro og forhold som kan bidra til ro.

Status: Baseline med kartlegging av beboere med Døgnrytmeregistrering og BARS er gjennomført. Det er gjennomført observasjoner av måltider og gjort fokusgruppeintervju med personale som har vist evne til å skape ro/være rollemodeller. Det er videre gjennomført refleksjonsgrupper samt valgt ut og igangsatt tiltak i forbindelse med gjennomføring av måltider. Videre arbeid og analyser pågår og prosjektet sluttføres i august.

Formidling: Prosjektet evalueres og dokumenteres i evalueringsmøte- og rapport. Det planlegges artikkelskriving.  

  

Mobil intensivsykepleier og bruk av MEWS (modified early warning score)

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet Intensivavdelingen v/intensivsykepleier Sturle Grønbeck og Lovisenberg diakonale høgskole v/høgskolelektorene Irene Randen og Tine Lien og professor Anners Lerdal.

Beskrivelse: Det finnes per i dag noen få sykehus i Norge som har ulike tilbud om hjelp fra intensivavdelinger rettet mot sengeposter. Mange pasienter ligger på sengepost og blir gradvis dårligere. Personalet kan ha vanskelig for å gjenkjenne, identifisere og behandle disse pasientene adekvat. Pasienten står da i fare for å få et helsemessig tilbakeslag og forlenget liggetid på sykehus. I ytterste konsekvens kan pasienten få respirasjons- og/eller sirkulasjonsstans. MEWS er et vurderingssystem som ved summen av skåringer fra 0-3 per parameter kan fange opp tidlig svikt i vitale funksjoner hos pasienter på sengepost. MEWS består av seks vitalparametere: Respirasjonsfrekvens, puls, systolisk blodtrykk, temperatur, CNS-status og urinproduksjon. Det overordnede målet med prosjektet er å kvalitetssikre og heve kvaliteten og pasientbehandlingen og derved redusere lidelse for pasienten og dermed mulige kostnader for helsetjenesten.

Status: Praktisk opplæring/oppfølging av MEWS til sykepleiere på sengepostene før oktober 2011. Kartlegging av MEWS-data på pasienter fra våren 2012. Bachelor- og intensivstudenter inkluderes gjennom praksisperioder og skal i tillegg til anvendelse av MEWS også skrive logg, refleksjonsnotat og delta i undervisning i bruk av vurderingssystemet. Kartlegging og analyse av data, evaluering av prosjektet og artikkelskriving tas sikte på å avslutte våren 2013. Erfaringer og resultat fra prosjektet tenkes implementert på postene gjennom innføring av MEWS som standard for observasjon av vitale tegn.

Formidling: Det planlegges tre forskningsartikler. Presentasjon fra Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Tønsberg, mars 2013 (pdf)

   

Samarbeidsboken: Hva må studentene ha i lomma for å mestre praksis?

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Kreftsenteret, Ullevål, OUS v/fagutviklingssykepleier Berit Seljelid og Lovisenberg diakonale høgskole v/høgskolelektor Inger Elisabeth Ødegaard.

Beskrivelse: Dette samarbeidsprosjektet bygger på erfaring fra prosjektet «Helhetlig undervisningsplan for sykepleiestudenter i praksis ved kreftsenter» omtalt annet sted. Dette samarbeidsprosjektet avdekket behov for et praktisk verktøy, en metodebok som bør være kortfattet og konkret relatert til studentenes praksis. En slik metodebok kan bidra til at studentene opplever større grad av mestring av den kompleksiteten som finnes og erfares i praksis, og kan effektivisere studiesituasjonen i den forstand at studentene får rask og lett tilgang på grunnleggende informasjon, praktiske råd og tips. Overordnet målsetting for prosjektet er å utvikle et godt verktøy for studenter i praksis som stimulerer til økt forståelse, refleksjon og mestring. Videre er det et mål at boken skal bidra til en standardisering og kvalitetssikring av praksisstudiene, og at studenten raskt skal rette fokus mot pasienten.

Status: Prosjektet har oppstart i september 2011.

Formidling: Planlegges utgivelse av ferdig bok, fremlegg på FoU-dag og utarbeidelse av postere.   

 

Tretthet, søvnforstyrrelser og helserelatert livskvalitet hos pårørende

Samarbeidspartnere og prosjektledere: Hospice Lovisenberg v/daglig leder Joran Slaaen og Lovisenberg diakonale høgskole v/professor Anners Lerdal og 1.amanuensis Kari Gran Bøe.

Beskrivelse: Målet med palliativ omsorg er å bidra til at pasienten får best mulig livskvalitet. Det å legge til rette for at pasienten får dø hjemme, ses ofte på som et ideal. Dødsfall i nære relasjoner er av de mest stressende og oppskakende opplevelser mennesker kan oppleve, og det kan føre til høyere risiko for sykdom og død. Mange pårørende deltar aktivt i pleie av den døende og byrden kan være tung å bære. I tillegg til pleie av den døende vil mange ha egne forpliktelser som arbeid og omsorgsansvar for andre. Den store arbeidsmengden som dette medfører for den pårørende, kan bety mindre tid til søvn, hvile og tid til å hente seg inn. Det kan være en støtte for pårørende dersom pasienten i perioder kan bo på hospice.

Overordnet mål med dette prosjektet er å øke kunnskap om hvordan bistand fra helsevesenet influerer på de pårørendes påkjenning, opplevelse av fatigue og atferd relatert til aktivitet vs. hvile. Videre ønsker man å undersøke hvorvidt disse faktorene kan predikere livskvalitet hos de pårørende på lang sikt.

Status: Samarbeidsprosjektet er et pilotprosjekt og erfaringene fra dette vil bli brukt i et fullskalaprosjekt.

Formidling: Det foreligger planer om artikler til vitenskapelige publikasjoner.

Videreutvikling av kunnskapsbasert praksis i en intensivenhet

Prosjektledere: Undervisningssykepleier Brith Andresen ved thoraxkirurgisk intensivenhet (OUS, Rikshospitalet) og høgskolelektor Jofrid Høybakk ved videreutdanning i intensivsykepleie  (LDH)

Beskrivelse: Videreutvikling av kunnskapsbasert praksis i en intensivenhet med fokus på vurdering av smerte og sedasjon hos sederte intensivpasienter. Et samarbeidsprosjekt er gjennomført ved Thoraxkirurgisk intensivenhet med innføring og bruk av Numeric Rating Scale (NRS) ved vurdering av smerte hos pasienter etter hjerteoperasjon. 

Enheten har i økende grad intensivpasienter som er helt eller delvis sederte. Da er NRS som smertevurderingsverktøy ikke mulig å bruke. Det er derfor et behov for å finne egnet verktøy for vurdering av smerte og sedasjon hos helt eller delvis sederte intensivpasienter, voksne og barn.  Intensivsykepleiere sammen med sykepleiere i videreutdanning lærer å finne, kritisk vurdere og anvende forskningsbasert kunnskap for å bedre kvalitet i klinisk praksis.

Sykepleiere i videreutdanningen i intensivsykepleie bruker sine kunnskaper om søk etter litteratur, og de får erfaring i hvordan anvende resultater fra forskning i klinisk praksis. 


Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgskole 

Publisering: Presentasjonen på pedagogisk seminar på landsmøte for intensivsykepleiere (NSFLIS) september 2010. Artikkelskriving pågår om erfaringer fra prosjektet og hvordan studenter i videreutdanning i intensivsykepleie lærer å vurdere, forebygge og lindre smerte i klinisk praksis.

  

Kontaktsykepleiers veilederrolle med fokus på læring av praktiske ferdigheter 

Prosjektledere: Avdelingssykepleier Kari Anne Tranborg (Grefsenhjemmet) og 1.lektor Anne Lene Sørensen (LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet har vært å bedre kvaliteten på veiledningen fra kontaktsykepleier med fokus på refleksjon over handling, samt bedre 1. års studenters ferdigheter, holdninger og kommunikasjon i morgenstellet. Prosjektgjennomføringen har pågått i perioden januar-mai 2010 der 5 kontaktsykepleiere og 16 studenter har deltatt. Kontaktsykepleier og 1. års studenter har gjennomført morgenstell med Bjørks modell for ferdighetsutvikling som ramme med før- og ettersamtale, samt at begge parter har skrevet logger fra de ulike morgenstellsituasjonene. Med utgangspunkt i loggene har refleksjonsgruppemøter med kontaktsykepleiere og studenter blitt gjennomført annen hver uke a 1,5 time. Intervensjonene i prosjektet er blitt evaluert ved at studentene har deltatt i evalueringsmøte og besvart spørreskjema. I tillegg har kontaktsykepleierne deltatt i et avsluttende fokusgruppeintervju. Erfaringer så langt tyder på at oppfølgingen av studenter er blitt mer planlagt og strukturert, og kontaktsykepleierne er blitt mer bevisst sin veilederrolle. Flere kontaktsykepleiere fremhever at deres veiledning er blitt mer konkret og spesifikk, samt at de opplever å ha blitt bedre til å stille reflekterende spørsmål. For å opprettholde og videreføre resultatene fra prosjektet, vil det bli etablert faste veiledningsgrupper for sykepleierne. 


Samarbeidspartnere: Grefsenhjemmet og Lovisenberg diakonale høgskole  


Publisering: Resultater fra prosjektet vil bli publisert i artikkel. Arbeidet pågår.

  

Sykepleierens ansvar og funksjon i forhold til pasienters behov for veiledning og undervisning om medikamenter 

Prosjektledere: Avdelingssykepleier Hans Martin Nussle (Vor Frues Hospital) og høgskolelektor Eldbjørg Mosvold Larsen (LDH)  

Beskrivelse: En kartleggingsstudie som er en videreføring fra prosjektet "Dokumentasjon og observasjon av eventuell-medikasjon"  (avsluttet prosjekt sommeren 2009). Hensikten med prosjektet har vært å få utdypende kunnskaper om sykepleiernes oppfatninger om utøvelsen av sitt informasjons- og veiledningsansvar knyttet til medikamentell behandling som pasienter får for sine psykiske lidelser, samt å belyse eventuelle hindringer som er til stede for å ivareta dette ansvaret. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju, hver med fem deltakere. Høgskolens studenter som har praksis ved avdelingen har deltatt i prosjektet gjennom å søke litteratur som er relevant for problemstillingen, samt at de har vektlagt praksismål og læresituasjoner som angår legemiddelhåndtering. Den empiriske delen av prosjektet ble gjennomført i løpet av 2009/2010.   

Samarbeidspartnere: Lovisenberg Diakonale Sykehus, Vor Frues Hospital og Lovisenberg diakonale høgskole  


Publisering: Resultater fra prosjektet vil bli publisert i en fagartikkel. Arbeidet pågår.

 

Hvordan vurderer pleiepersonalet sin rolle og sine funksjoner i det daglige arbeidet på sykehjem

Prosjektledere: IT konsulent/sykepleier Ellen Farstad (Carema Omsorg) og 1.amanuensis Margrete Hestetun (LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet har vært å tydeliggjøre rollen og ansvaret til de ulike gruppene innenfor pleiepersonalet knyttet til pleien og behandlingen som ytes til pasienter i sykehjem. I perioden november-2009 til april-2010 ble det gjennomført månedlige refleksjonsgruppemøter der sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og pleieassistenter ved en av sykehjemmets enheter har deltatt. Alle ansatte ved enheten fikk i forkant både muntlig og skriftlig informasjon om prosjektet, og deltakelsen var tuftet på frivillighet. Det ble skrevet referat fra alle gruppemøtene, samt at prosjektet ble avsluttet med et fokusgruppeintervju. Deltakerne har uttrykt at det har vært nyttig og interessant og møtes for å drøfte tema de vanligvis ikke berører. Kollegaene har blitt tryggere på hverandre, og spesielt kan de synes som om sykepleierne har blitt mer bevisst sin rolle, ansvar og oppgaver. Basert på erfaringer fra gjennomført prosjekt, vil jevnlige refleksjonsgruppemøter bli et tilbud for sykepleiere og annet pleiepersonell ved sykehjemmets øvrige enheter. Disse iverksettes fra høsten 2010.  

Samarbeidspartnere: St. Hanshaugen omsorgssenter, Carema Omsorg og Lovisenberg diakonale høgskole   


Publisering: Resultater fra prosjektet vil bli publisert i artikkel. Arbeidet pågår.

  

Kunnskapsbasert praksis - integrering av forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis

Prosjektledere: Fagutviklingssykepleier Lisbeth Narvestad Grenager (Akershus Universitetssykehus) og høgskolelektor Irene Randen (LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet har vært å bidra til utvikling og forbedring av kvaliteten i klinisk praksis ved integrering av trinnene i kunnskapsbasert praksis (KBP). Siktemålet har vært å implementere et systematisk opplegg der forskningsbasert kunnskap integreres i klinisk praksis, samt at sykepleiere og studenter baserer sine vurderinger, beslutninger og handlinger på forskningsbasert kunnskap. Fokusgruppeintervju er blitt gjennomført i forkant og etterkant av implementeringsperioden. Erfaringer fra prosjektet viser at deltakerne i prosjektet har tilegnet seg forståelse for KBP og har i større grad delt kunnskaper både med kolleger og studenter fra andre høgskoler. Eksempelvis innhentet prosjektgruppen artikler i forbindelse med svineinfluensaen som ble anvendt som beslutningsgrunnlag for handlingsvalg og behandling i forhold til pasienters lungeproblemer, smitteregime osv. Prosjektgruppen har etablert samarbeid med sykehusets bibliotek og erfaringer fra prosjektet blir videreført ved at ressurs-/temagrupper er etablert og skal arbeider videre med kunnskapsbasert praksis. Den empiriske delen av prosjektet ansees som avsluttet. 


Samarbeidspartnere: Akershus Universitetssykehus og Lovisenberg diakonale høgskole   


Publisering: Presentasjon på EfCCNa-konferansen i København i mars, samt på Den nasjonale nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis i Bergen i april. Arbeid med artikkelskriving pågår.

 

Hvordan erfares sykepleiernes rolle og funksjon å utspille seg i et tverrfaglig organisert rehabiliteringssykehus 

Prosjektledere: Fagsjef Grace Inga Romsland og spesialrådgiver Anne Geard (Sunnaas sykehus) og høgskolelærer Jorunn Høybråten og 1.amanuensis Margrete Hestetun (LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet er å belyse hvordan sykepleierne og samarbeidspartnere fra andre profesjoner oppfatter sykepleierens rolle og funksjon i behandlingsteamet, samt hvordan kontekstuelle faktorer erfares å influere på sykepleiernes rolle og funksjon. Informasjon og invitasjon til å delta i prosjektet ble sendt alle ansatte innenfor en avdeling. Det er gjennomført tre fokusgruppeintervju bestående av totalt 7 sykepleiere og 5 deltakere fra andre samarbeidsprofesjoner. Analysearbeid pågår og forventes ferdigstilt oktober 2011. Erfaringene fra prosjektet vil inngå i arbeidet med å utvikle rehabiliteringssykepleie som konsept ved Sunnaas sykehus HF. 


Samarbeidspartnere: Sunnaas sykehus, HF og Lovisenberg diakonale høgskole   


Publisering: Resultatet er tatt opp internt med sykehusets administrative ledelse og intern rapport foreligger.

 

Reflections upon use of time in Home Based Care in Norway and Tanzania – a learning-project across cultures

Prosjektledere: Høgskolelektor Ann-Kristin Fjørtoft (LDH), Reidun Strøm og Pia Skobba (St.Hanshaugen hjemmesykepleie), Lightness Kaale og Marycelina Msuya (Home Based Care, Moshi og Tumaini University)

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet har vært å øke kompetansen til ansatte og studenter i hjemmesykepleien gjennom refleksjon og økt samarbeid på tvers av kulturer. Det har blant annet blitt fokusert på bruk av tid i tilknytning til tjenester som utføres av hjemmesykepleien, et kritisk perspektiv på egen praksis, og kunnskap om å arbeide i hjemmesykepleien i ulike kontekster. Studenter og personalet ved hjemmesykepleien i Oslo og i Moshi har deltatt i refleksjonsgrupper på sine respektive steder, samt at det er gjennomført utveksling av personell mellom hjemmesykepleien i Oslo og Moshi. Arbeid med evaluering og bearbeiding av resultater fra prosjektet pågår.

Samarbeidspartnere: Bydel St.Hanshaugen, hjemmesykepleien; Tumaini University, Tanzania; Home Based Care, Moshi, Tanzania; og Lovisenberg diakonale høgskole.

Publisering: Power-point presentasjon er under arbeid, samt at resultater fra prosjektet vil bli publisert i artikkel. Arbeidet pågår. 

 

Helhetlig undervisningsplan for sykepleiestudenter i praksis ved Kreftsenter

Prosjektledere: Fag- og forskningssykepleier Berit Seljelid (OUS, Kreftsenteret) og høgskolelektor Inger Elisabeth Ødegård (LDH)

Beskrivelse: Prosjektet har hatt som mål å gjennomføre et systematisert undervisnings- og veiledningsopplegg for studenter. Dette for å bidra til å øke studentenes refleksjon over egne holdninger og verdier i møte med alvorlig syke mennesker, samt å utnytte eksisterende kompetanse i avdelingen på en mer gjennomtenkt måte. Det arbeides med en felles sluttevaluering og sluttrapport og prosjektet vil bli sluttført oktober/november 2011. Samarbeidsprosjektet er i dag videreført med kurs to ganger i halvåret for nyansatte sykepleiere og sykepleiestudenter ved Kreftsenteret ved Ullevål og på Radiumhospitalet.

Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus, Ullevål og Lovisenberg diakonale høgskole.

Publisering: Prosjektet er presentert på fagdager i avdelingen, samt at det er delt ut "flyers" med informasjon om prosjektet. Videre er det laget prosjektpermer som inneholder informasjon om prosjektet, inklusiv prosjektbeskrivelse, gjennomføring, evalueringer og statusrapporter.

   

Hospiceverdier i demensomsorgen - utvikling av en modellavdeling

Prosjektledere: professor Venke Sørlie (prosjektansvarlig), 1.lektor Rita Jakobsen (prosjektleder)

Deltakere i delprosjektet: professor Ingrid Hanssen, 1.lektor Gerd Sylvi Sellevold og 1.lektor Veslemøy Egede-Nissen (alle LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet er todelt; kartlegge erfaringer med god omsorg fortalt av pleiere og pårørende på to hospice og to sykehjem (del 1), og etablere modellavdeling i samarbeid med to sykehjemsavdelinger (del 2). Det anvendes narrative intervju i prosjektets første del og aksjonsforskning i prosjektets andre del. I prosjektet inngår tre delprosjekter som fokuserer på kompetanse, kjønn og kultur. Prosjektet startet opp våren 2009 og er estimert avsluttet 2011. Prosjektet er støttet av Nasjonalforening - Demensforbundet. 

   

Læringsmiljøet ved kliniske studier

Prosjektledelse: professor Ida Torunn Bjørk (prosjektansvarlig, UiO), 1.lektor Karin Berntsen (prosjektleder, HiT); 1.amanuensis Margrete Hestetun (prosjektmedarbeider, LDH) og høgskolelektor Grethe Brynildsen (prosjektmedarbeider, LDH)

Beskrivelse: Et forskningsprosjekt knyttet til å prøve ut et instrument som har til hensikt å kartlegge hvordan studentene erfarer læringsmiljøet i tilknytning til kliniske studier. Kartleggingsinstrumentet består av tre deler; en del som etterspør demografiske data, et tidligere utviklet spørreskjema (CLEI), og en lokale del. Høgskolens første og tredje års studenter har deltatt i prosjektet gjennom å besvare kartleggingsinstrumentet etter hver gjennomført praksisperiode i perioden desember-08 til mai-2010. Dataene analyseres ved hjelp av SPSS. Vel 500 spørreskjema er besvart og den empiriske delen av prosjektet er sluttført. Analyse og bearbeiding av data pågår og prosjektet planlegges avsluttet innen utgangen av 2012. Prosjektet er presentert ved internasjonal kongress i Baltimore og artikkelskriving pågår.

Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Telemark og Lovisenberg diakonale høgskole

  

Hva motiverer sykepleiere til å bli operasjonssykepleiere og forbli i yrket?

Prosjektledere: Høgskolelektor Ingeborg Støren (LDH) og professor Ingrid Hanssen (LDH) 

Beskrivelse: En kartlegging av landets operasjonsstudenters begrunnelse for å ha forlatt tidligere jobb for å begynne i videreutdanning i operasjonssykepleie.

  

Læring i arbeidslivet. En utforskende studie av sykepleieres læring i sykehusavdelinger 

Prosjektleder: professor Ida Torunn Bjørk (prosjektansvarlig, UiO)

Prosjektmedarbeidere: 1.lektor Anne Lene Sørensen (LDH) og daglig leder klinisk stige Mette Tøien (Rikshosoitalet)

Beskrivelse: En utforskende studie med fokus på uformell og formell læring for sykepleiere. Feltstudie med observasjon og intervjuer inngår i forskningsdesignet.

Samarbeidspartnere: Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgskole

 

En modell for ferdighetsutøvelse som læringsredskap i sykepleiestudenters kliniske studier på sykehjem

Prosjektledere: høgskolelektor Grethe Brynildsen (LDH)

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan en modell for ferdighetsutøvelse oppleves som læringsredskap i sykepleiestudenters kliniske studier på sykehjem. I prosjektet benyttes et instrument basert på en modell for ferdighetsutøvelse av studenter, praksisveiledere og lærere som et veilednings- og refleksjonsredskap i tilknytning til kroppsstellsituasjoner på sykehjem. Prosjektet involverer fem sykehjem, rundt 250 sykepleiestudenter i 1. og 3. studieår i bachelorutdanningen i sykepleie, 40 praksisveiledere og flere lærere. Logger fra studenter og spørreskjemaer til studenter og praksisveiledere utgjør evalueringsmaterialet i prosjektet. Den empiriske delen av prosjektet er avsluttet og arbeid med analyse og bearbeiding av data vil pågå gjennom studieåret 2010/2011.

Samarbeidspartnere: professor Ida Torunn Bjørk ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for sykepleievitenskap og helsefag ved UiO og Lovisenberg diakonale høgskole

 

Utvikling av et teoribasert instrument for veiledning og evaluering av praktisk ferdighetslæring

Prosjektledere: professor Ida Torunn Bjørk (UiO)

Prosjektmedarbeidere: 
Grethe Brynildsen, Lovisenberg diakonale høgskole, Norge 
Anne Marie Skovsgaard Fredriksen, VIA University College, Århus, Danmark

Karin Larsen, Århus Universitssykehus, Danmark

Kirsten Lomborg, Århus Universitet, Danmark

Carsten Munch Nielsen, VIA University College, Århus, Danmark

Britta Stenholt, VIA University College, Silkeborg, Danmark

Inger Åse Reierson, Høgskolen i Telemark, Norge

Beskrivelse: Modellen for praktisk ferdighetsutøvelse ble utviklet for å vise kompleksiteten i praktisk ferdighetsutøvelse i sykepleie. Studien tar sikte på å utvikle et pedagogisk instrument som kan benyttes som et lærings-, refleksjons- og evalueringsredskap i praktisk ferdighetslæring, både i og utenfor klinikken. Både begrepsutvikling og empirisk validering inngår i studien. Studien er en del av arbeidet til forskningsgruppen RiNS – Research in Nursing Skills – som ble dannet i 2006.  

Styrking av etisk og sykepleiefaglig kompetanse hos pleiepersonalet og sykepleierstudenter i klinisk praksis i sykehjem

Prosjektledere: Avdelingssykepleierne Wiviann Teige og Rønnaug Løsneløkken (Cathinka Gullberg-senteret) og 1.lektorene Gerd Sylvi Sellevold og Veslemøy Egede-Nissen (LDH)

Beskrivelse: En intervensjonsstudie der en gjennom refleksjonsgruppemøter for hele pleiepersonalgruppen ved to avdelinger annen hver uke har hatt fokus på å fremme pleiepersonalets faglige og etiske kompetanse. Høgskolens studenter fra 1. og 3. studieår har deltatt i refleksjonsgruppene mens de har hatt kliniske studier ved de aktuelle avdelingene. Refleksjonsgruppemøter har pågått siden høsten 2008. Prosjektet ble avsluttet ultimo vår 2010 ved at det ble gjennomført et fokusgruppeintervju ved de to avdelingene. Deltakerne ga uttrykk for at faglig-etisk refleksjon har hatt stor betydning. I tillegg til at erfaringskunnskap har blitt tydeliggjort, har fellesskapet og den strukturerte gruppesamtalen bidratt til å reise problemstillinger som f eks bruk av tvang, dokumentasjon av sykepleie, samt avdekket behov for oppdatert kunnskap. Tilbudet om faglig-etisk refleksjonsgruppe for både ansatte og studenter blir videreført i periodene der studenter har praksis ved de to avdelingene.
Samarbeidspartnere: Cathinka Guldberg-senteret og Lovisenberg diakonale høgskole

 

Kvalitetsforbedring i systematisk vurdering av smerteintensitet

Prosjektledere: Undervisningssykepleier Brith Andresen (Rikshospitalet) og høgskolelektor Jofrid Høybakk (LDH)
Beskrivelse: En intervensjonsstudie der en gjennom bruk av smerteregistreringsinstrumentet Numeric Rating Scale (NRS) har som hensikt å kvalitetssikre smertebehandlingen til pasienter på en intensivavdeling, samt gi studenter i videreutdanning i intensivsykepleie klinisk erfaring med smertevurdering og bruk av NRS. I prosjektet har det inngått blant annet en kartlegging av hvordan smerte og smertebehandling blir dokumentert i sykepleienotatene første postoperative døgn, og sykepleienotater er gjennomgått før oppstart - og etter innføring av NRS. Analyse av resultater fra kartleggingen av sykepleiedokumentasjonen og erfaringer fra studenter pågår.

Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgskole 
Publisering: Prosjektet ble presentert på Sykepleiesymposiet ved Rikshospitalet, høsten 2009 og ved Pedagogisk seminar, Landsgruppe av intensivsykepleiere (sept 2010). I tillegg vil resultater fra prosjektet bli formidlet gjennom artikkel som er under arbeid.

 

Praksisveileder i operasjonssykepleiepraksis

Prosjektledere: Fagutviklings-og forskningssykepleier Jorunn Hommelstad (Rikshospitalet) og høgskolelektor Wenche Oksavik (LDH)

Prosjektdeltakere: 1.amanuensis Ingrid Hanssen (LDH) og Tone Stallemo (Rikshospitalet)

Beskrivelse: En evalueringsstudie av hvordan studenter og kontaktsykepleiere erfarer at kvaliteten og kontinuiteten i praksisveiledningen påvirkes av å ha en fast ansatt praksisveileder med ansvar for å forberede og støtte opp om gjennomføringen av praksisstudiene. Resultatene viser økt kvalitet på operasjonssykepleierpraksis etter at praksisveileder ble tilsatt.

Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgskole

Publisering: Artikkel sendt til Journal of Clinical Nursing  

 

Stille rapport

Prosjektledere: Enhetsleder Reidun Føreland og sykepleier Mari Martinsen (LDS) og høgskolelektor Jorunn Saunes (LDH) 

Beskrivelse: Utprøving og evaluering av endringer i arbeidsrutiner tilknyttet muntlig og skriftlig informasjonsoverføring og dokumentasjon i pasientjournalen. Resultatene viser at personalet var godt fornøyd med informasjonsflyten mellom pleiepersonalet etter innføring av "stille rapport". Samtidig erfares kvaliteten på både den muntlige og skriftlige informasjonsflyten å bli påvirket og utfordret av flere ulike faktorer. Sykepleiestudentene ga uttrykk for at de ble mer bevisst egen rolle og ansvar for å skrive gode rapporter. Opplæringen om dokumentasjonsrutinene ble sterkere vektlagt og studentene fikk bedre oppfølging av sine kontaktsykepleiere.

Samarbeidspartnere: Lovisenberg diakonale sykehus (LDS), medisinsk klinikk og Lovisenberg diakonale høgskole

Publisering: Presentasjon på fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst 3. og 4. mars, 2009. Prosjektrapport (pdf)

 

Refleksjon og læring

Prosjektledere: Fagutviklingssykepleier Trude K Østeby (LDS) og høgskolelektor Reidun Kabbe Holm (LDH)  

Beskrivelse: Utprøving av en modell for refleksjon og læring for sykepleiestudenter og praksisveiledere i tilknytning til kliniske studier. Gjennom to 8-ukers praksisperioder studieåret 2008/2009 har studenter og kontaktsykepleiere deltatt i en refleksjonsgruppe der studentenes erfaringer har dannet utgangspunkt  for refleksjonen. Resultatene fra prosjektet viser blant annet at refleksjonsgruppen har bidratt til faglig vekst og utvikling i forhold til samhandlingskompetanse, problemløsningsferdigheter, kliniske vurderinger og refleksjon over handlinger ut fra verdibaserte perspektiver. Samtidig viser resultatene at gjennomføringen og tilretteleggingen av en slik læringsform byr på flere utfordringer.

Samarbeidspartnere: Lovisenberg diakonale sykehus (LDS), kirurgisk klinikk og Lovisenberg diakonale høgskole

Publisering: Prosjektrapport (pdf)

 

Utprøving av en kunnskapsbasert undervisningsmodell relatert til barn med medfødt hjertefeil på en nyfødtavdeling

Prosjektledere: Fagutvikling og forskningssykepleier Bente Silnes Tandberg (Rikshospitalet), undervisningssykepleier Elin Hjort-Johansen (Rikshospitalet) og høgskolelektor Marianne Trygg Solberg (LDH)  

Beskrivelse: Hensikten med prosjektet har vært å utarbeide og prøve ut en undervisningsmodell for opplæring av studenter i videreutdanning i intensiv og nyfødt, samt til opplæring av ansatte ved en nyfødtseksjon. Undervisningen har lagt vekt på observasjon og vurdering av nyfødte med medfødt hjertefeil. I løpet av prosjektet har det blitt gjennomført en kunnskapsbasert undervisningsmodell (teoretisk undervisning, selvstudier, praksis med særskilt ressursgruppe, refleksjonsgruppe) der deltakerne har svart på spørreskjema før implementering av undervisningsmodellen og etter gjennomføring. Analysearbeid pågår og prosjektet planlegges sluttført innen desember 2010.
Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet og Lovisenberg diakonale høgskole
Publisering: Prosjektet er antatt til å delta med poster ved The 3rd Congress of the European Academy of Paediatric Societies -EPAS i København, oktober 2010.
Poster: Evaluation of evidence-based education model for students and nurses in neonatal unit related to children with congenital heart disease (pdf)
Artikkel: Solberg, M.T., Tandberg, B.S. & Lerdal, A. (2012) Using a didactic model to improve patient observation skills in neonatal intensive care nurse trainees - a pilot study. Intensive and Critical Care Nursing, 28, 208-214

 

Hvordan kan høgskolen bidra til optimal lærings- og veiledningsforhold i sykepleierstudentens veiledede praksisstudier i spesialisthelsetjenesten?  

Prosjektledere: Høgskolelektor Eva Aigeltinger (LDH) og høgskolelektor Grethe Haugan (LDH)

Beskrivelse: En utforskende studie der det tas sikte på å kartlegge praksisveiledningen som sykepleierstudentene tilbys, samt å avdekke tanker og erfaringer som studenter og kontaktsykepleiere har i forbindelse med praksisveiledningen. Prosjektet startet opp høsten 2006 og ble avsluttet våren 2010.
Publisering: Prosjektrapport (pdf)

 

Begrepsanalyse av selvskade

Prosjektledere: Høgskolelektor Randi Tofthagen (LDH) og professor Lisbeth Fagerstrøm (LDH, HIBU, Åbo Akademi)
Beskrivelse: Analyse av 48 vitenskapelige studier ut fra Rodgers’ “evolutionary concept” analyse for å tydeliggjøre begrepet selvskades kontekst, surrogate ord, hva som kan fremme at et menneske skader seg, karakteristika, konsekvenser og forståelse for behovet for videre forskning på begrepet. Begrepet selvskades karakteristika synes å være: repeterende ytre og indre selvskade og at ytre smerte linder indre smerte. Kjønn, psykisk smerte, rusmisbruk og relasjonelle problem synes å fremme selvskade. Konsekvensene av selvskade fremmer behov for medisinering og hjelp til å finne alternative mestringsstrategier. Flere studier synliggjør at sykepleiere kan ha negative holdninger til mennesker som skader seg selv. Selvskade kan forstås som et uttrykk for psykisk smerte. Individualisert omsorg og behandling er anbefalt til mennesker som gjør selvskade. Det er i større grad behov for tverrfaglig samarbeid og etterutdanning for å kvalitetssikre omsorgen og behandling til pasientene.

Publisering:
Tofthagen, R., Fagerstrøm, L. (2010) "Clarifying self-harm through evolutionary concept analysis" er antatt og publiseres i Scandinavian Journal of Caring Sciences.

Tofthagen, R., Fagerstrøm, L. (2010) "Rodgers' evolutionary concept analysis - a viable method for developing knowlegde in nursing science?" er sendt Scandinavian Journal of Caring Sciences for fagfellevurdering.

Fremlegg av begrepsanalyse som metode på NCCS (Nordic College of Caring Scinece) konferansen 2010.


Ansattes kompetanse om etniske minoritetspasienter

Prosjektledere: Sykepleier Lise-Merete Alpers (LDS) og 1.amanuensis Ingrid Hanssen (LDH)

Beskrivelse: Et to-delt kompetanseevalueringsprosjekt blant ansatte angående deres kunnskaper og holdninger til pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Del 1 ble gjennomført blant sykepleiere ved medisinsk klinikk. Del 2 ble gjennomført blant hele personalet ved psykiatrisk klinikk. Det er foretatt både fokusgruppeintervjuer og spørreskjemaundersøkelse. 

Samarbeidspartnere: Lovisenberg Diakonale Sykehus og Lovisenberg diakonale høgskole

Publisering: Prosjektrapportene:
Sykepleieres kompetanse om etniske minoritetspasienter (pdf)
Etniske minoritetspasienter i psykiatrien - en studie av helsearbeideres kompetanse (pdf)

 

Tolkers erfaringer med tolkevirksomhet på sykehus

Prosjektledere: Sykepleier Lise-Merete Alpers (LDS) og 1.amanuensis Ingrid Hanssen (LDH)

Beskrivelse: Et underprosjekt under prosjektet "Ansattes kompetanse om etniskeminoritetspasienter"

Samarbeidspartnere: Lovisenberg Diakonale Sykehus og Lovisenberg diakonale høgskole

Publisering: Som del av rapport (jf over)

 

Etik, demens och kvalitativ vård 

Prosjektleder: Gerd Sylvi Sellevold, 1.lektor (LDH) 

Beskrivelse: Nordetikk-prosjektet, hvor fokuset har vært pleie og omsorg av eldre på sykehjem og målet å hjelpe både sykepleiere i praksis, studenter i videreutdanning i eldreomsorg og sykepleiestudenter til å utvikle seg til kunnskapsrike, reflekterte og omsorgsfulle praktikere.

Samarbeidspartnere: Blekinge Tekniska Högskola, Karlskrona, Sverige og Yrkeshögskolan Sydväst, Ekenäs, Finland

Artikkel: Prosjektrapport (pdf)

 

VIP-utdannede setter spor etter seg  

Prosjektleder: Kari Slåtten, 1. lektor (LDH) 

Beskrivelse: En survey, spørreundersøkelse ble gjennomført våren 2007. Informanter er 235 tidligere studenter ved videreutdanningen i Palliativ omsorg, VIP. Hensikten med undersøkelsen var å belyse forhold mellom videreutdanning i palliativ omsorg og yrkespraksis. Resultatene skal primært benyttes til kvalitetsutvikling av studietilbudet.

Publisering:

Slåtten, K (2008). Kompetanse til å gi palliasjon - kjennetegn og utfordringer. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 1(4), 78-85.

Slåtten, K et al (2010). Clinical competence in palliative care in Norway - the importance of good care routines. International Journal of Palliative Nursing. 16(2), 80-86.

Slåtten, K & Bergland, Å (2011). Utdanning og formell kompetanseheving - et viktig virkemiddel i kvalitetsforbedring av palliativ omsorg og lindrende behandling. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, OMSORG, 3, 55-59.