Reisebrev Sor-Afrika 2019

Reisebrev fra Sør-Afrika 2019 - Mzansi home-based care

Sør-Afrika er et ubeskrivelig vakkert land, med variert landskap og rik kultur. Vi har blitt tatt imot med grenseløs kjærlighet. Samtidig har landet en brutal og vond historie, enorme forskjeller og mye kriminalitet.

Reisebrev Sor-Afrika 2019_3

Vi har hatt hjemmesykepleiepraksis rundt forbi i Pretoria og vært mange ulike steder. Praksisen vår har vært i primærhelsetjenesten, i hovedsak hjemmesykepleien og ellers på lokale klinikker og i skolehelsetjenesten. Hjemmesykepleie i Sør-Afrika fungerer litt annerledes enn den gjør i Norge. Det er i hovedsak “community health workers” som jobber med “home-based care”, med en til to koordinerende sykepleiere. Man jobber svært sjelden alene på grunn av sikkerhet, og man går derfor i grupper på to til fire personer.

Å få tjenester i hjemmet skjer i hovedsak på to ulike måter. Den ene måte er at du akkurat har blitt skrevet ut fra sykehus eller vært på en klinikk som har rapportert videre at du trenger hjelp. Den andre måten er gjennom oppsøkende arbeid hvor sykepleierne går hjem til mennesker i nabolaget og informerer om helsetjenester og registrerer de som trenger hjelp, såkalt “home registration”. Det finnes, som vi har erfart, ikke et vedtakskontor slik som i Norge.

I Sør-Afrika er en stor andel av helsesystemet privat, og forskjellene mellom privat og offentlig er stor. Det offentlige har mye mindre ressurser enn det private, og mange har ikke råd til å betale for private tjenester. Av erfaring er det svært få Afrikaans og andre hvite som benytter seg av det offentlige tilbudet. Vi har møtt 2-3 hvite pasienter i det offentlige tilbudet, utenom da vi besøkte rusavhengige.

 

Vår praksis

Reisebrev Sor-Afrika 2019_2

Vi har vært på ulike praksisplasser hver eneste uke, som gjør at vi har fått sett mye forskjellig både i townships, rurale og urbane områder.

 

Diabetes

Vi har besøkt mange brukere med diabetes, og noe av det som har gitt sterkest inntrykk er hvor mange diabetikere vi har møtt som er blinde. 

De vi har besøkt eier ikke eget blodsukkerapparat og administrerer ei heller insulin selv. De fleste får kun behandling i form av tabletter, især metformin.

 

HIV

HIV er et stort problem i Sør-Afrika og omfatter hele befolkningen. Så mange som 12,6 prosent er HIV-positive, og hos den voksne befolkningen er tallet 17.9 prosent. Vi har møtt mange av disse menneskene på klinikker i praksis, de de kommer for å få antivirale medisiner. Vi har også møtt dem i hjemmet sitt når sykepleierne drar for å gjøre “follow-ups”. I praksis har vi gjort en del hurtigtester for HIV og opplevd at testen har vært positiv, og sett hvordan sykepleiere tar denne samtalen. Vi har gitt råd om amming til gravide HIV-positive kvinner og møtt babyer og barn som er født med sykdommen.

 

Tuberkulose

Sør-Afrika har en av de høyeste forekomstene av tuberkulose i verden, og er den største årsaken til død. Tall fra 2017 viser at så mange som 322 000 sørafrikanere har aktiv tuberkulose, og 22 000 mennesker døde som en følge av sykdommen dette året. Man antar også at 80 prosent av befolkningen har latent tuberkulose og har viruset i kroppen. Vi har møtt mange av disse menneskene i praksis, og mange av dem har HIV og tuberkulose samtidig. Vi har screenet voksne og barn for TB både i hjemmet og på skoler, samt gitt informasjon om sykdommen og smitteveier.

 

Fattigdom

Ved de ulike praksisplassene har vi erfart konsekvenser av få ressurser. Vi har erfart at helsearbeidere mangler hansker og som en konsekvens bruker de ett par hansker flere ganger til de går i stykker. Vi har sett at mange plasser mangler de stetoskop til å ta blodtrykk, og sykepleierne må i stedet se på pila på blodtrykksapparatet for å få en indikasjon av hva blodtrykket er. Mange av helsearbeiderne har ikke blodtrykksapparat eller blodsukkermåler med seg når de drar på hjemmebesøk, fordi klinikkene de er tilknyttet ikke har råd til å kjøpe inn til alle. Vi har sett flere ganger at apparatene går i stykker fordi de er gamle og har blitt hyppig brukt. Vi har på sykehjem sett hvordan få ressurser går utover de eldre. På et sykehjem hadde de eldre en personlig klut hver som de tok vare på og brukte hver dag, både til oventil- og nedentilvask.

 

Rus

En dag i praksis hjalp vi hjemløse som bodde på et område med forlatte hus i sentrum av Pretoria. Der bodde det mange familier med både eldre og små barn, samt rusavhengige. De rusavhengige var i hovedsak avhengige av nyaope eller heroin. Barn lever og vokser opp i dette området og blir eksponert for rus fra tidlig alder. Vi ble fortalt at doplangere kommer til denne bygningen og selger narkotika åpenlyst, og vi så mange i “fancy” biler som var der for å selge.

Da vi besøkte den forlatte bygningen møtte vi en ung mann som var avhengig av nyaope. Han satt for seg selv ute på gresset og forberedte en dose, og vi spurte om vi kunne prate litt med han. Han fortalte at han hadde vært avhengig av stoffet i syv år og hadde startet med cannabis først. Det som gav mest inntrykk var at han var veldig tilstede i samtalen og velvillig til å fortelle om seg selv. Han virket i fin form tatt i betraktning at han har vært rusavhengig i mange år. Vi oppdaget flere problemer når han viste oss hvordan han injiserte stoffet. Han brukte springvann til å blande ut stoffet i, og han brukte en skitten plastfolie til å blande det ut på. Han fortalte også at han brukte samme sprøyte i flere uker. Vi fortalte mannen om viktigheten av hygiene og at både springvannet, plastfolien og gjenbruk av sprøyte utgjør risiko for infeksjoner. Da han injiserte stoffet tok han sprøyta inn og ut flere ganger etterpå og fylte sprøyta med luft. Han injiserte deretter store mengder luft inn i blodåra, og han sa at han gjorde dette for å få en sterkere rusfølelse. Vi fortalte om farene ved å gjøre dette, og at luften han injiserte kunne føre til luftemboli og kunne potensielt drepe han. Mannen sa han var glad for rådene vi gav og at han ikke visste disse tingene fra før.

 

Mor og barn

Hjemmesykepleie i Sør-Afrika oppsøker flest pasienter med kroniske sykdommer, samt kvinner med småbarn. Vi har flere ganger vært på besøk til kvinner som får oppfølging i barseltiden. Da har man ansvar for å følge opp om babyene har fått vaksinasjonene som de skal ha, at deres utvikling er normal, at de har god ernæring og at de jevnlig får “deworming-kur”. Dette er en forebyggende markkur som barn får fra de er 1 år til de går ut barneskolen. Siden klinikkarbeid er en stor del av Sør-Afrika sin primærhelsetjeneste har vi arbeidet noen dager ved ulike klinikker. Her har vi fått vaksinere babyer etter deres barnevaksinasjonsprogram. Vi har administrert vaksiner mot polio, rotavirus, pneumokokker, difteri og stivkrampe, kikhoste, hepatitt B og meslinger. Ved disse kontrollene har vi og fått veid og målt disse babyene og undersøkt om de har en normal utvikling og at de legger på seg slik de skal.

 

Skolehelsetjeneste

De to siste ukene av praksis dro vi rundt med sykepleiere for å gi helsehjelp til skolebarn. Her har vi deltatt i HPV-vaksineringskampanjer av fjerdeklassinger, og screenet førskolebarn, førsteklassinger og åttendeklassinger. Vi har fått observere seksualundervisning med ungdomsskolebarn og sett hvordan sykepleier har interaktiv undervisning.

 

Vi har hatt en utrolig fin og lærerik praksis. Vi har blitt veldig glad i Sør-Afrika, og er svært takknemlig for denne muligheten.

 

Vennlig hilsen,

Rannveig, Robin, Jasmin & Åsne.