Disputas Anne Kathrine Langerud

Disputas: Pain, Symptoms and Health Related Quality of Life in Intensive Care Survivors

Hva er langtidsutkommet hos intensivpasienter? Anne Kathrine Langerud har jobbet som intensivsykepleier i snart 20 år. I sin doktorgradsavhandling har hun studert forekomsten av kroniske smerter, ulike symptomer som angst, depresjon, fatigue, Post traumatisk stress symptomer (PTSS) og søvnvansker, samt vurdering av egen livskvalitet hos intensivpasienter. 

6. juni disputerte Langerud ved Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo. Langerud er høgskolelektor ved Lovisenberg diakonale høgskole. 

 

– Jeg har større ambisjoner enn at man bare skal være i live

På en intensivavdeling er hovedkriteriet for suksess at pasienten overlever, og overlevelse er en forutsetning for at man skal kunne gjøre oppfølgingsstudier på tidligere intensivpasienter. Tidlig i Langerud sin karriere ble hun interessert i hvordan de tidligere intensivpasientene hadde det etter sin kritiske sykdom, og tenkte at som fagmiljø må man ha større ambisjoner enn at pasientene bare skal overleve. Dette var motivasjonen bak studien.

– Jeg har større ambisjoner enn at man bare skal være i live. Det kan man se i et samfunnsperspektiv, vi lever i et samfunn med nesten ubegrensede ressurser, og innen helsevesenet så er intensivmedisin et av de områdene som får svært mye ressurser, da må vi forvalte de resursene godt, både for den enkelte pasient, men også for samfunnet.

Langerud forteller at det er andre forskere som har studert langtidsutkommet hos intensivpasienter, men at få har sett på kombinasjonen av alle symptomene hun har inkludert i sin studie.

Disputas Anne Kathrine Langerud 2

 

Smerter, symptomer og livskvalitet

Langerud har brukt spørreskjema for å undersøke om intensivpasientene selv opplever kroniske smerter eller andre symptomer som angst, depresjon, fatigue, PTSS og søvnvansker, samt hvordan de opplever sin egen livskvalitet. Hun har sett på om pasientenes sosiale nettverk, eller om tilfeller av komorbiditet og smertepåvirkning, har påvirkning på livskvaliteten. 

Funnene viste at ca. halvparten rapporterer milde til moderate smerter tre måneder etter utskrivelse, men at forekomsten faller litt etter ett år. De stedene de opplever smerter er ikke nødvendigvis sammenhengende med årsak til innleggelse. 

Hun fant at gode sosiale nettverk har positiv innvirkning på den mentale helsen, mens smerter og komorbiditet har negativ innvirkning på den fysiske helsen. Pasientene i utvalget som rapporterte at de hadde smerter, hadde betydelig økt risiko for å rapportere at de også hadde andre symptomer. 

Studien gir ikke svar på hva som er utløsende årsak til smerte eller et symptom; om det er smerte som forårsaker et annet symptom eller som det er symptomet som forårsaker smerte, eller om noen er mer utsatt for å få både smerte og andre symptomer samtidig. Under disputasen ble det en spennende diskusjon om resilience – at noen mennesker opplever for eksempel kritisk sykdom, men kommer seg uten særlige plager i etterkant, mens andre virker som de "får alt".

Langerud tror at tidligere oppfølging som har vært rettet mot tidligere intensivpasienter har hatt liten synlig effekt på redusert sykelighet fordi man ikke har klart å identifisere de pasientene som tydelig trenger det. Man har laget et tilbud til alle tidligere intensivpasienter, også de som kanskje ikke trenger så mye oppfølging. 

– Jeg ble veldig interessert i resilience. Kanskje resilience kan være en mulighet til å identifisere de som trenger oppfølging og de som har mindre behov for oppfølging, slik at vi kan bruke ressursene våre på en målrettet og god måte. 

 

Kombinerer klinikk og lærerstilling

Langerud sier hun har vært drevet av en nysgjerrighet hele livet og har lyst til å forske mer. Selv om hun trives med å jobbe klinisk, gjør nysgjerrigheten at hun også vil finne ut mer og ikke jobbe 100 % klinisk. 

– Det er det som er så fint med å ha en lærerstilling her ved LDH, å både kunne bruke den kliniske erfaringen og det jeg har lært på skolebenken, som jeg igjen kan videreføre til studentene. 

Når det gjelder doktorgradsprosjektet avslutter hun:

– Mange har spurt meg om jeg hadde gjort det igjen, og ja, jeg hadde gjort det igjen. 

Disputas Anne Kathrine Langerud 3