Disputas Randi Tofthagen

Doktorgradsavhandling: Recovery fra selvskade

Selvskade er et komplekst fenomen. Å selvskade kan innebære å ha psykisk smerte/lidelse, å skade kroppen sin, ha sosial skam, isolere seg og ha eksistensiell smerte. Samtidig erfarer personen at å skade seg selv kan gi lindring av psykisk lidelse for en kort periode da de ikke har andre måter å mestre smerten/lidelsen på. Randi Tofthagen har forsket på recovery-prosessen fra selvskade hos voksne mennesker i sin doktorgradsavhandling.

Fredag 11. mai disputerte Randi Tofthagen i sykepleiervitenskap. Hun har vært Ph.d student ved det helsevitenskapeligefakultetet, institutt for helse og sosialfag ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet. Disputasen ble avholdt på Lovisenberg diakonale høgskole, som den aller første disputasen ved høgskolen. Tofthagen er nå ansatt som førsteamanuensis ved LDH.

Avhandlingen har tittelen “Recovery from self-harm. A qualitative study", og har tre delstudier. Tofthagen har intervjuet spesialsykepleiere om deres erfaring med utøvelse av sykepleie til voksne mennesker som selvskader seg selv i akutt fase, og personer som har hatt recovery fra selvskade.

 

Recovery

Å øke forståelsen av recovery-prosessen fra direkte selvskade hos voksne mennesker har vært hovedhensikten med avhandlingen. Det er mange former for recovery. Man er i recovery selv om man fortsatt skader seg selv. Recovery er ikke nødvendigvis fravær av selvskade.

 

Ulike tilnærminger til selvskade i klinikkene

Det var ulike tilnærminger ved psykiatriske klinikker som gjorde at Tofthagen ønsket å forske på selvskade.

– Jeg oppdaget at i noen klinikker fikk brukerne skade seg selv under innleggelse og andre steder ikke. Jeg undret meg over hvilke tilnærming som var faglig forsvarlig, og ønsket å få mer kunnskap om selvskading.

Denne tematikken ble også et av funnene i avhandlingen. Om brukerne skal få skade seg under innleggelse å få utdelt redskap å skade seg med. I andre poster stoppes all selvskade. Alvorlig selvskading blir alltid stoppet.

I klinikker der det var tillatt med selvskading fikk brukerne selvskade da de ville gjøre det allikevel og at å selvskade gav brukerne en mestringsopplevelse av egen smerte/lidelse. Tidligere forskning underbygger at det kan bli en maktkamp mellom helsepersonell og bruker hvis de ikke får skade seg. På den andre siden viser forskning også at man blir avhengig av å skade seg, noe som fører til at man skader seg mer over tid og personer som skader seg selv er i risikogruppen for suicid. De som blir innlagt for selvskade skader seg ofte allerede alvorlig.

Det er viktig at sykepleieren lærer å gjenkjenne hva som trigger til selvskade hos personen, og veileder personen i å avlede seg selv når impulsen på å selvskade trigges. Sykepleieren kan bidra til avledening fra selvskade ved å gå tur med brukeren, å lytte til musikk sammen med brukeren eller andre aktiviteter som han/hun finner hjelp i. Dette er sykepleiekunnskap Tofthagen mener bør systematiseres mer.

 

Å velge livet

Tiden før personen erkjenner et vendepunkt fra selvskade, lever han eller hun med selvdestruktive selvskademønstre hvor en recovery-prosess ikke er et personlig mål. Recovery-prosessen blir også for noen forlenget da de mangler et språk for å uttrykke sin lidelse. Personen starter en individuell læreprosess mot recovery fra selvskade når de erkjenner et vendepunkt. Før vendepunktet uttrykte brukerne at de ikke var motivert for behandling eller å motta hjelp, mens de etter vendepunktet var motiverte for å motta profesjonell hjelp.

– Brukerne erfarer et vendepunkt når de erkjenner at de kommer til å miste nære mennesker som betyr mye for dem, som partnere og barn, eller at de har skadet seg så mye at de har mistet kontrollen over liv og død – og så velger de livet, forteller Tofthagen.

I recovery-prosessen lærer personen blant annet å gjenkjenne personlig stress, triggere til selvskade, å avlede seg fra å selvskade og å mestre egne grunnleggende behov som å spise ernæringsrik mat, sove nok, etc. Tofthagen håper det vil forskes videre på recovery fra selvskade og sykepleiertiltak før og etter brukerens vendepunkt.

Tofthagen trekker frem det å mestre egne grunnleggende behov som et spennende funn i avhandlingen relatert til personens recovery-prosess. Det å sove nok, spise ernæringsrik kost og være i fysisk aktivitet har innvirkning på recovery-prosessen ved at personen får mer energi til å mestre hverdagslivet.

– Det er viktig å ivareta kroppen. Det å ikke få dekket grunnleggende behov er ofte en konsekvens av den psykiske lidelsen. Det er et viktig funn i sykepleiesammenheng å ha fokus på personenes grunnleggende behov som gir de energi og kraft til å stå i recovery-prosessen.


Disputas Randi Tofthagen 2

Mange planer fremover

Tofthagen opplevde at disputasen ble en fin dag med et lydhørt publikum. Hun takker også LDH for å få muligheten til å avholde disputasen i kjente omgivelser, velvilje og trygghet rundt disputasen. I tillegg ønsker hun å takke alle hun har intervjuet som har fortalt om sine arbeidserfaringer og personlige historier med ønske om å bidra til forskning. Personer som tidligere har selvskadet var ikke lett å rekruttere som deltakere via brukerorganisasjoner, men de som ønsket å delta fortalte åpent om sine erfaringer. Det er viktig at brukererfaringer ivatetas i forskning.

Selv om Tofthagen nå har tilbakelagt et stort prosjekt, har hun mange planer fremover. Tofthagen skal blant annet være med å danne en nordisk forskningsgruppe som skal forske på selvskade med særlig fokus på selvskade blant menn. Nyere forskning synes å vise at menn skader seg like mye som kvinner. Hun ønsker også å gjøre samarbeidsprosjekt med bydeler i Oslo for å se nærmere på konsekvens av psykisk lidelser med fokus på grunnleggende behov. En bokidé har hun også.

Tofthagen er åpen for alle innspill om forskningssamarbeid. Prosjekt om utvikling av en app for å forbygge selvskade i samarbeid med brukere er i oppstartsfasen.