Bernt Hagtvet

Forskningsdag: Hva er verdien av det vi gjør?

Den 27. september holdt Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) og Bjørknes Høyskole (BH) forskningsdag i kantina på LDH.

Det var forskere ved begge skoler som vekslet på å holde korte og fengslende foredrag om sine fagfelt rettet inn mot årets tema som var verdier. Arrangementet var en del av de nasjonale forskningsdagene.

Fremmøtte fikk litt hjerneføde fra kantina før de satte seg til rette for å høre på en spennende og variert forelesningsrekke.

Snacks og småmat før foredragene begynte, levert av kantina på LDH.

 

Norsk forskningspolitikk med to hovedutfordringer

Magnus Aronsen var første foredragsholder ut. Han jobber på Bjørknes Høgskole, leverte sin doktorgrad for to uker siden og hold et foredrag med temaet Samfunnsverdien av forskningspolitikken?.

Han trakk linjer mellom verdier i dag og muligheter i fremtiden som vil påvirke disse verdier og hva forskningspolitikk har å si for dette. Et innledende eksempel var at Norge tjener penger på olje, men hva skal vi leve av i fremtiden? Kompetanse og forskning på endringer er derfor essensielt.

Magnus Aronsen: Samfunnsverdien av forskningspolitikken?

 

Men, som Aronsen fortalte, er det viktig at kvaliteten på forskningen som gjøres er god nettopp fordi den leder til ny kunnskap og kun om denne kunnskapen er god vil den lede til verdier for samfunnet.

Første utfordring er at det er lav forskningskvalitet og innovasjonsevne i Norge. 

- For å si det enkelt, vi gjør det like dårlig som i fotballen, spøkte Aronsen. 

Incentivene er heller ikke gode nok eller fokusert på forskning. 

- Det tar ti år å gjøre god forskning, men man får støtte for to år i gangen. Hvordan skal unge forskere få til noe da?, spurte Aronsen retorisk.

Kvalitetsproblem nummer to er republikasjonsproblemet som er en utfordring på verdensbasis. Vi klarer ikke å gjenskape resultatene fra forskningen som er gjort for å bevise at forskningen var korrekt til å begynne med.

 

Når verdier utfordres i helsetjenesten

Etter er brennende innlegg om forskning fulgte et like spennende foredrag om verdienes tilstedeværelse i helsetjenesten.

Rita Jakobsen: Når verdier utfordres i helsetjenesten.

 

Professor Rita Jakobsen (LDH) fortalte om at det er sykepleierens jobb og plikt å ivareta pasientene de møter. Dette er ekstra viktig i møte med de med demens som kan reagere veldig voldsomt på behandling de ikke ønsker, men som må bli behandlet med bakgrunn i verdier og ikke effektivitet.

- Man har et valg i norsk helsetjeneste hvor man på ene siden kan medisinere og bruke tvang for å dusje en dement dame fremfor å forstå hvorfor hun reagerer så negativt som hun gjør, eksemplifiserte Jakobsen.

Videre spurte Jakobsen retorisk om et kvalitetssystem og rutiner sikrer at verdier ivaretas? Et annet eksempel fra foredraget var en pleier som ønsket å komme en halvt time tidligere for å gi god pleie til en pasient. Dette slo kollegaene ned på fordi hun da ikke fulgte vanlig arbeidstid.

 

Foran en mer kaotisk verden?

Professor Bernt Hagtvet, vinner av Eilert Sundts forskningspris 2017, ga tilhørerne et lite innblikk i utenrikspolitikken historisk sett sammelignet med i dag. 

Bernt Hagtvet: Verdier i utenrikspolitikken? Foran en mer kaotisk verden?

 

- Norge har mye myk makt, forklarte Hagtvet. 

Vi har et godt omdømme, er synlige i uhjelp, har gode moralske standpunkt og det gir oss mulighet til å delta og å ha en legitim makt i utenrikspolitikken. Jan Egeland ønsket en gang at Norge som liten solidarisk nasjon skal kunne delta i verdenspolitikken med bakgrunn i dette.

I dag er Norge og mange store selskaper sterkt internasjonalisert og politikere tørr ikke lenger å uttale seg, eller velger å ta side i en konflikt hvor vi umulig kan ha oversikt.

- Hva er Norges interesser i dagens verden og hvilke verdier går de på bekostning av?

 

Eksistensielle verdier ved livets slutt

Kirsten Tornøe fra LDH har nylig forsvart sitt doktorgradsarbeid og brukte sitt foredrag til å gi de oppmøtte et innblikk i forskningen hun har gjort i forbindelse med den.

Hun startet med å løfte utfordringen ved å forske på eksistensielle verdier når det ikke lar seg fange på et skjema. Dermed kobler Tornøe seg fint på første og andre foredrag hvor hun påpeker at hennes forskningsfelt er vanskelig å forske på, men at verdiene av de møtene hun ser ikke kan ignoreres.

Kirsten Tornøe: Eksistensielle verdier ved livets slutt.

 

- Jeg jobber for å synliggjøre dette eksistensielle møtet mellom pasient og sykepleier fordi disse verdiene er viktig. 

Tornøe avslutter med viktige ord om en viktig del av sykepleierens kompetanse, det å stå i det. "Vi kan ofte Lindre, av og til kurere og alltid trøste, Hippokrates. "

 

Verdien av å være en ansvarlig kjøtteter

Du velger aldri den billigste bilen eller barnevognen, men du velger den billigste maten, innledet Høyskolelektor Marit Zinocker fra Bjørknes Høyskole.

Hun mener dette kan skape konsekvenser som vi ikke er helt kalt over og at det er nettopp fordi vi ikke har informasjon om konsekvensene at det blir slik. Hun fortalte både om helsefarene med å spise for mye kjøtt og feil type kjøtt, og effekten kjøttindustrien har på planeten og dyrene som skal spises.

Marit Zinocker: Verdien av å være en ansvarlig kjøtteter.

 

Et konkret tips var å huske at kjøttpålegg, som er prosessert kjøtt, er mest skadelig for helsa i store mengder over tid.

Ut over verdien av egen helse trekkes det også frem at verdien av dyrevelferd er noe du kan påvirke ved å ta valg basert på at dyrene du spiser skal ha levd ett godt liv.

- Tar du hensyn til miljø, dyrevelferd og egen helse ja da er du en ansvarlig kjøtteter, avsluttet Zinocker.