Nina Kynø MAKNY

Ny mastergrad i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved LDH

Denne våren fikk LDH godkjent søknaden om akkreditering av NOKUT for den nye mastergraden i avansert klinisk nyfødtsykepleie. Det første kullet vil starte på nyåret 2019, men allerede høsten 2018 vil de som tidligere har en videreutdanning i nyfødtsykepleie få mulighet til å ta påbygg til mastergrad.

Nyfødtmedisin er i en kontinuerlig utvikling, og dette skjer raskt. Et normalt langt svangerskap varer i ca. 40 uker og nyfødte helt ned til 22-23 uker blir i dag behandlet. Disse barna kan veie under 500 gram og trenger høyt utdannet og kompetent helsepersonell rundt seg. Marginene er ekstremt små. Likeså er behandlingen av sykdommer og tilstander som gjelder både fullbårne og premature under sterk utvikling. Det forskes kontinuerlig på å forbedre praksis, omsorg og behandling, og nå vil altså LDH utdanne kandidater med mastergradskompetanse innen området.

 

En svært sårbar målgruppe

Nyfødtsykepleieres målgruppe er premature og akutt kritisk syke nyfødte barn i aldersgruppen 0-3 måneder med medfødte eller andre skader og sykdommer. I tillegg er barnas nærmeste familie som foreldre og søsken en viktig del av målgruppen.

– Det spesielle med målgruppen er de nyfødte barnas umodenhet. Det betyr at de er i en periode der de er i ekstremt rask vekst. Store deler av hjernen utvikles i denne perioden, men også andre organsystemer. Tilknytningen mellom barnet, foreldrene og familien er enda ikke kommet i gang og foreldrene kan oppleve en krise når deres barn er akutt eller kritisk sykt. Dette gjør situasjonen veldig sårbar og ikke bare barnets sykdomstilstand kan påvirkes negativt, men også barnets utvikling. Noe som i verste fall kan påvirke barnet negativt hele livet, forteller spesialsykepleier og førsteamanuensis ved LDH, Nina M. Kynø.

Pasientgruppen omhandler alt fra nyfødte med behov for høyintensiv behandling til de som trenger hjelp til for eksempel amming og ernæring.

 

I front i utviklingen av fagfeltet

I 2000 ble det ved LDH startet et modulbasert kompetanseoppbyggingsprogram knyttet til nyfødtsykepleie. I 2005 etablerte LDH den første videreutdanningen i nyfødtsykepleie i Norden, som først startet som et pilotprosjekt. Dette var et tiltak som skjedde på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og besvarte meldinger fra fagfolk og ledere om at eksisterende videreutdanninger, slik som barnesykepleie og intensivsykepleie, ikke dekket fagfeltet godt nok. Utvikling og sykdomsbilder blant premature og syke nyfødte skiller seg fra større barn, og kunnskapen som trengs for å behandle disse barna er ikke fokus i generell barnesykepleierutdanning.

Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger stiller krav om at barn som mottar intensivbehandling ved avdelinger for premature og syke nyfødte skal behandles av spesialsykepleiere med videreutdanning i intensiv-, nyfødt- eller barnesykepleie i alle skift, og at minst 60 prosent av stillingene i pleiegruppen bør bestå av spesialsykepleiere med tilleggskompetanse i nyfødtmedisin. Kynø forteller at situasjonen i dag er langt unna å møte dette bemanningskravet.

 

Mastergrad et viktig fremskritt

Norge har sluttet seg til Bologna-avtalen som er et Europeisk samarbeid som har som mål å lage sammenliknbare akademiske grader som skal sikre kvalitet og mobilitet i Europa. Det er da tre sykluser: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Det vil derfor være unaturlig at nyfødtsykepleiere ikke skal følge et gjeldende utdanningsløp som krediteres. Et videreutdanningsløp vil ikke på samme måte gi kontinuitet og uttelling i utdanningen. En mastergrad vil gi kandidatene mer særskilt kunnskap om forskning og vitenskapsteori, og deres selvstendige forskningsarbeid gjennom masteroppgaven vil kunne gi viktige impulser tilbake til praksis. Med utvidet pensum vil også studentene gå enda mer i dybden på målgruppen premature og syke nyfødte. I dag er LDH eneste tilbyder av masterprogram innen nyfødtsykepleie i Norden. Kynø forteller at en mastergrad er et viktig framskritt for å møte dagens kompetansebehov og utviklingen av feltet:

– Nyfødtsykepleieren må inneha oppdatert klinisk kunnskap, ferdigheter og kompetanse innen feltet. Hun eller han må også ha evnen til å kunne tilegne seg ny kunnskap og kompetanse for å kunne følge med på den raske og innovative utviklingen. Dette forutsetter at nyfødtsykepleieren også deltar aktivt i forskning og kvalitetsforbedring samt implementering av ny kunnskap. Samtidig er evne til teamarbeid og samarbeid til beste for barnet og familien en nødvendighet og en grunnpilar for å sikre høy kvalitet og det beste utkommet for barnet, sier hun.

 

Først publisert i Lovisenbergposten nr. 2 - juni 2018, 10. årgang