Filmer til undervisning

Det er enklere enn noen gang å lage filmer til studentene dine. Studentene ønsker også filmer. Og vi får stadig flere fleksible studietilbud, der filmer er viktige læremidler. Så hvordan lager du gode undervisningsfilmer? Vi har samlet noen anbefalinger.

Publisert 25. April 2024, 14:33

Sist oppdatert 25. April 2024, 14:58

Tenk over dette først

Start med å stille deg selv disse spørsmålene:

  • Hva trenger studentene dine?

  • Hva skal du formidle? 

  • Hvordan kan det visualiseres?

Det finnes mange filmtyper som egner seg i undervisning. Hva slags film bør du velge? Dette kommer det mer om under.

Kanskje det ikke er sikkert at det er en film du trenger? Fagartikler, nyhetsoppslag eller populærvitenskaplige artikler er alternativer. Eller kanskje en podkast er bedre egnet?

Noen ganger er podkast bedre egnet

Her er noen eksempler:

  • Formålet er å gå i dybden på et tema og intervjue en ekspert

  • Du vil stimulere til kritisk tenkning ved å drøfte et tema med en kollega eller i et ekspertpanel

  • Du vil inspirere eller motivere gjennom et intervju med flinke folk i klinikken

  • Du ønsker at studentene skal kunne lære det samme stoffet gjennom flere sanser

  • Du vil tilby supplerende materiale for studenter som er ekstra interesserte

En podkast blir en ekstra god læringsressurs ved å inkludere elementer av interaktivitet, for eksempel spørsmål til lytterne, diskusjonsoppgaver eller lenker til ytterligere ressurser.

Du kan bruke podkaster du finner, for eksempel på Spotify eller Apple Podkast. Du kan også lage podkast-liknende lydfiler til studentene dine. Læringsstøtte hjelper deg. 

Finnes det kanskje en god film allerede?

  • Søk på YouTube

  • Kanskje finnes det et åpent nettkurs med filmer du kan lenke til?

Hva slags film vil du lage?

Hva egner Panopto seg til

  • Introduksjon til et nytt tema

  • Forklaring av komplekse konsepter

  • Faglig forberedelse til omvendt undervisning

  • Oppsummere hovedpunkter 

Andre typer filmer 

  • Demonstrere en prosedyre eller teknikk

  • Rollespill

  • Gjesteforelesning

  • Filme foran tavle eller green screen

  • Digital fortelling

  • Samtale (kan også være podkast)

  • Intervju (kan også være podkast)

Kvalitet i undervisningsfilmer

Det finnes en rekke grep du kan ta for at filmen du lager skal bli en god læringsressurs for studentene. Disse rådene er basert på forskning (Mayer 2020, Engeness et al. 2020 og Brame 2016) og en studie BI har gjort av studentenes bruk av Panopto-filmer (Møller 2023).

Undervisningsfilmer i studier med fleksible læringsdesign

En viktig del av undervisningen på studier med fleksible læringsdesign skjer gjennom undervisningsvideoer. Det kan dreie seg om mange filmer på et enkelt studieemne. Studenter på slike emner har også mindre tid ansikt til ansikt med lærere og medstudenter. Derfor trenger de ekstra gode filmer. 

Unngå kognitiv overbelastning

Arbeidsminnet vårt har begrenset kapasitet. For mye ny informasjon kan overbelaste arbeidsminnet. Det kan også for eksempel være distraksjoner, uklarhet eller sterke og motstridende sanseinntrykk.  Dette fører til kognitiv overbelastning, som reduserer læringseffekten eller gjør at vi slutter å lære (Sweller 1988). Tipsene under er fra Brame (2016) og Mayer (2020).

  • Finn et rolig sted for opptak så du unngår støy. God lyd er ett av de viktigste kvalitetsparametrene for en undervisningsfilm (Flobakk-Sitter & Fossum, 2023).

  • Unngå digresjoner. Dette er helt greit i en podkast. I en undervisningsfilm er det distraherende.

  • Det enkleste er ofte det beste. Vurder om det er nødvendig å ha med både tekst, ansikt og stemme når du lager en Panopto-film.

  • Bruker du PowerPoint?

  • Ett tema per film. Fordel komplekse tema på flere mindre filmer

  • Alle filmer til studentene skal tekstes. Dette er lovpålagt. Det er nødvendig for noen studenter og bra for alle, ettersom det blir enklere å oppfatte budskapet.  Ta kontakt med Læringsstøtte for hjelp med teksting av videoer.  

Hold filmene korte

Lange undervisningsfilmer blir i liten grad sett. Dette henger blant annet sammen med kognitiv overbelastning (se over).

  • Studenter liker kortere undervisningsfilmer best (Engeness 2020). 

  • Studenter ser typisk enten så godt som hele, eller så godt som ingenting av en video. Jo kortere video, desto høyere andel av studentene klikker seg inn på videoen, begynner å se på den og fullfører hele. Filmer under fem minutter blir svært ofte sett. Filmer over 10 minutter får lite oppmerksomhet (Møller 2023). 

  • Lengde er negativt korrelert med studenters engasjement (Smith og Francies 2022). Filmene bør holdes korte, men riktig engasjerende filmer kan være mellom 10 og 20 minutter.

  • Flere korte filmer om ulike aspekter av samme tema er bedre enn én lang film. Filmene bør være seks minutter eller kortere (Brame 2016).

Slik engasjerer du studentene

Studentene lærer bedre når de er engasjerte. Her er noen tips basert på Mayer (2020) og Brame (2016):

  • Snakk relativt raskt og med entusiasme.

  • Snakk til en tenkt mottaker av budskapet: tenk deg en person du liker og som virkelig trenger å høre budskapet ditt. Bruk “du”. 

  • Unngå undødvendige fremmedord og forklar nye begrep underveis.

  • Marker den mest essensielle informasjonen tydelig.

  • Vis tydelig relevans for yrkesutøvelsen deres.

Sett filmen i en god kontekst

Det er nyttig for studentene at filmer i Canvas presenteres i en kontekst:

  • Sørg for en beskrivende overskrift.

  • Legg gjerne inn informasjon under filmen om hvor lang den er og noen sentrale momenter fra innholdet. 

  • Kall det en film eller video, ikke Panopto. Det kan være forvirrende.

Filmen din skaper bedre læring når den står i en god pedagogisk kontekst som bidrar til aktiv læring (Brame 2016). Her er noen muligheter:

  • Koble filmen til spørsmål:

    • Sett inn et refleksjonsspørsmål sammen med filmen.

    • Legg inn et diskusjonsforum etter filmen.

    • Legg inn en quiz etter filmen eller del opp filmen og legg inn quiz mellom delene.

    • Hvis filmen viser et case eller en prosedyre, kan du tipse studentene om hva de skal se etter i filmen, for eksempel: “Hvilke kommunikasjonsbarrierer observerer du i denne samtalen” eller “Hva skjer med pasienten etter at sykepleieren har forklart om behandlingen?”

  • Bruk filmen som del av leksa og knyt den til relevant pensum.

  • La filmen være del av et arbeidskrav, for å sørge for at studentene møter forberedt til praksis.

Referanser 

Brame, C.J. (2016). Effective Educational Videos: Principles and Guidelines for Maximizing Student Learning from Video Content. CBE—Life Sciences Education Vol. 15, No. 4. https://doi.org/10.1187/cbe.16-03-0125

Engeness, I., Nohr, M., Singh, A. B., & Mørch, A. (2020). Use of videos in the Information and Communication Technology Massive Open Online Course: Insights for learning and development of transformative digital agency with pre- and in-service teachers in Norway. Policy Futures in Education, 18(4), 497-516. https://doi.org/10.1177/1478210319895189

Flobakk-Sitter, F. & Fossum, L.W. (2023). Bruk av digital teknologi i høyere utdanning – en kunnskapsoppsummering. NIFU Innsikt nr 2 - 2023. https://hdl.handle.net/11250/3061300

Mayer, R. E. (2020). Multimedia Learning. (3. utg.) Cambridge University Press.

Møller, T.E. (juni 2023). Panopto-prosjektet. Læringsfestivalen, Trondheim.

Smith, D. P., Francis, N. J. (2022). Engagement with video content in the blended classroom. Essays in biochemistry66(1), 5–10. https://doi.org/10.1042/ EBC20210055

Sweller, J. (1988). Cognitive Load During Problem Solving: Effects on Learning" Cognitive Science. 12 (2): 257–285. doi:10.1207/s15516709cog1202_4S2CID 9585835